Utstillingen vandrer

Utstillingen om Jack Berntsen og Visebølgen er klar for Narvik i mai 2016. Deretter går turen til  Bø i Vesterålen, Sortland, Nesna og Melbu. I 2017 er den booket til Leknes i januar før den vandrer videre til Fauske og Saltdal. Les om hele turneplanen her

Det er Arkiv i Nordland som tar i mot bestillinger og sørger for distribusjonen. De har også produsert utstillingen i samarbeid med Relation04 Media

Les mer om utstillingen her

  

 

75-årsbølge for Jack

-Nå tar vi 75-årsbølgen for Jack! Det blir en kunstnerisk og musikalsk opplevelse for minneboka!

ÅRETS BILDE: Bildet er fra en reportasje i Dagbladet sommeren 1997. Bildet ble av Pressefotografenes Klubb kåret til Årets Bilde i klassen portrett. Foto: Lars Eivind Bones

Journalist Billy Jacobsen har vært prosjektleder for arbeidet med arkivet etter Jack Berntsen (1940 - 2010), og ser frem til å få dele funn fra samlingen med publikum. Og i tillegg få feire Jack med konsert.

         -Jack ville fylt 75 år denne uka, og fredag kommer folk fra fjern og nær til Kabelvåg for å feire og minnes visedikteren og kulturgründeren.

 

Utstilling og festkonsert

Det starter med en premiere i Galleri Lille Kabelvåg, med utstillingen "Jack Berntsen og den nordnorske visebølgen" - med bilder og plakater, klipp,  lysbilder og lydopptak fra visebølgens urtid. Og en hel liten vegg med fakta i en tidslinje, spekket med bilder og andre illustrasjoner. Det meste av materialet hentet fra Jack Berntsens arkiv.

         Etterpå åpnes dørene til konsert i det legendariske forsamlingslokalet Arbeidern i den gamle lofotbyen, nabobygget til galleriet. Den er sydd sammen i Jack Berntsens ånd av Lofoten Jazzklubb; med Lofoten Minivoices (barnekor), visegruppa Lovisa i comeback (!), med De Tre Musketerer, med Sigrun Loe Sparboe i sin første konsert etter siste plateslipp, trekkspillvirtuosen Terje Brun, og ikke minst Boknakaran. Og med forfatteren Frank A. Jenssen som konfransier.

 

En bauta

-Det er kanskje først i ettertid vi forstår hva Jack Berntsen egentlig betydde - for bruken av nordnorsk dialekt, og for den nordnorske visebølgen; som jo også var vesentlig drivkraft i den kulturreisningen som landsdelen opplevde på 1970-tallet og inn på 80-tallet. Han Jack var en bauta, fastslår Jacobsen.

         -Etter oppsatt program tar Boknakaran showet til nye høyder med musikalsk Jackfest og jam. Folk skal få mollkose seg!         

        

 

Rocker i bresjen for visekveld

SKAL VISE HVA ZOO SKJER: Trond Nyrud, saksofonist og fløytist i gruppa ZOO i snart 40 år, i bresjen for at den nordisk visedagen skal markeres også i Lofoten (Foto: Billy Jacobsen/Trolltamp.com)

Fast på fløyte og sax i Zoo. Og i Noregs Bluesband. Men nå slår Trond Nyrud et slag for visekunsten. Og setter "Visens Dag i Norden" på plakaten i Lofoten.

Av Billy Jacobsen

12. mars har vært feiret som "Visans Dag" i våre naboland helt siden 1970, den dagen Evert Taube fylte 80 år. 

Og endelig, i 2015, på 125-årsdagen for den store svenske visedikterens fødsel, skal Dagen markeres også her på berget, blant annet på Præstengbrygga i Kabelvåg, takket være initiativet til Trond.

Les også: FESTDAG FOR VISEKUNSTEN

-Jeg har mye å takke visemiljøet for, sier Trond Nyrud, -fremfor alt Jack Berntsen.

-Uten Jack hadde jeg aldri begynt med musikk, det er jeg helt sikker på. Han startet viseklubben Lovisa i Svolvær i 1968, og jeg kom tidlig med. Jeg spilte blokkfløyte, og plutselig en dag beordret han meg til å kjøpe meg langfløyte.

-Det er helt sant. "Du skal kjøpe deg langfløyte," sa han bestemt

Trond Nyrud ler en hes blueslatter og fisker opp en pakke rødmix fra lomma på dresstrøya.

Godvenn med fløyta fra første blås

-Jeg jobbet på fiskebruk. Og sparte hver ei krone jeg kunne. Fløyta kostet 1500 kroner, det var jævlig dyrt den gangen. Men fløyta var mitt instrument, det skjønte jeg med en gang! Jeg er Jack Berntsen evig takknemlig for at han fikk meg i gang. Det var sånn jeg kom inn i musikken.

-Jack ville blitt 75 år i år. Det passer fint med innførsel av visefestdagen akkurat da, mener Trond.

Det er bare få uker siden han fikk vite at det fantes en nordisk visedag. Og da han hørte om oppfordringen til viseinteresserte om å finne på et eller annet på denne dagen, tok han noen telefoner. Og ganske snart fikk han med seg velvillig utested, og et knippe proffe travere såvel som yngre krefter til å synge og spille. 

Inkludert Trond sjøl, selvsagt. Men i visesjangeren...?

-Ja, jeg har faktisk laget noen viser de siste årene, og jeg har tenkt å synge et par av dem. Den ene heter "Fred på jord", den andre "Lille engel". 

En form for jam

-Det er neppe helt klart før vi er i gang hvem som skal spille sammen med hvem, såpass kort tid som det er til forberedelser. Det blir en slags jam. Hovedmålet er å skape en trivelig kveld med visesang. Og det blir det, lover Trond.

Og til en rimelig pris. En 50-lapp i inngang til å dekke noen kostnader - for eksempel til plakat. Og det skjer altså torsdag 12. mars 2015 klokken 21:00. "Visens Dag i Norden"

 

 

 

 

 

 

 

Festdag for visekunsten - slik du vil ha den

 

 

VISENS DAG: 12. mars kan bli fast festdag til ære for visekunsten, skriver artikkelforfatteren Billy Jacobsen. Her på en pullert hjemme i Lofoten. Tegning: Arne Jacobsen

Bli med og gjør Visens Dag til en årlig fest! Oppfordrer lederen i Norsk Viseforum, Audun Reithaug. Sjøl feirer han den nye festdagen i Narvik.

Av Billy Jacobsen

-Vi håper mange følger opp, over hele landet, sier Reithaug til trolltamp.com. 

Dagen er 12. mars; etablert som visefestdag allerede i 1970, som en hyllest til Evert Taube, på den store svenske visedikterens 80-årsdag (født 12. mars 1890, død 31. januar 1976). Siden har dagen blitt markert hvert eneste år som "Visans Dag i Norden": i Sverige, Danmark og Finland, med konserter og forestillinger.

Nå vil Norsk Viseforum (NVF) blåse liv i Visens Dag også i Norge, og har oppfordret alle sine medlemmer og allierte til å gjøre dagen kjent, og bidra til aktiviteter. 

-Norsk Viseforum runder 40 år i år, så dette er en fin anledning for oss til å gi visekunsten ekstra oppmerksomhet med en egen festdag, sier Reithaug.

SAMLES I NARVIK

GLEDER SEG TIL NARVIK: Leder i Norsk Viseforum, Audun Reithaug

GLEDER SEG TIL NARVIK: Leder i Norsk Viseforum, Audun Reithaug

Jubileumsåret 2015 avvikler NVF landsmøtet sitt i Narvik, under Vinterfestuka. Og fredags kveld, 13. mars, er avsatt til en storstilt markering av Visens Dag, med ei Evert Taube-forestilling - med Ensemble Oscar.

-Vi gleder oss veldig til det som skal skje i Narvik, men husk at Visens Dag også er for de helt små forestillingene.

-Men 13. mars? Var det ikke den 12.?

- Jo, men det er lov å gjøre små forskyvninger på selve dagen for markeringen, de gangene den 12. mars kommer i midtuka, som i år, på en torsdag. Det er ikke uvanlig at dette gjøres ellers i Norden; at man flytter litt på det - en eller to dager.

5000 KRONER FOR EN GOD IDE

NVF har så langt ingen oversikt over hvilke arrangementer som er klare, men Reithaug har tro på at årets 12. mars kan bli en god begynnelse til ei fast markering av visedagen i fremtiden.

Han frir samtidig med 5000 kroner i premie til den eller de som har en god idé eller plan for markeringen.

-NVF runder 40 år i år. Dette er en fin anledning for oss til å bidra til at Visens Dag blir fast og populært innslag også på den norske kulturkalenderen.

Og til deg/dere som har forslag: Fortell gjerne om det på facebook-siden til enten Trolltamp eller Norsk Viseforum!

BALUBA STILLER OPP

Styrelederen i Nordnorsk Viseforum, Inger Strand, sier at det har vært god aktivitet i visemiljøene i landsdelen de siste årene, og hun håper flere benytter sjansen til å gjøre noe på Visens Dag. Sjøl er hun med i viseklubben Baluba i Salangen:

-Vi stiller, uten at vi er sikker på hva det blir til. Men noe blir det. Dette er en fin sjanse for alle som er glade i visesang til å bidra, slik at det kan settes en standard for en fast årlig festdag.

BALUBA: Visegruppa Baluba fra Salangen er klar for Visens Dag og Vinterfestuke i Narvik. Fra venstre: Inger Strand, Ragnhild Fjeldstad, Nils Arne Sjøseth, Steinar Gjertsen og Arnfinn J. Hanssen. Foto: Hans Erik Bøvre. 

Visa som skapte en hippiekoloni

POLITISK: Det var et utvetydig politisk preg over albumets repertoar. (Foto/Arkiv: Trolltamp.com)

Det var den aller første visa i den store nordnorske visebølgen. En langsom, mollstemt protestsang. Skrevet i Oslo. Av en billedkunstner.

Av Billy Jacobsen

Visa "Karlsøy i Troms" skildret med få ord et øysamfunn under fraflytting. Ei utvikling som i visa ble forklart med at "profitten til kapitalistene var større lenger sør, enn på Karlsøy i Troms".

Folketallet i Karlsøy kommune hadde vært i tilbakegang siden 1950-tallet, men mot slutten av 1960-tallet tok alvoret ei ny dramatisk vending: Folk fikk statstilskudd for å avvikle gårdene og sule opp.  


INSPIRERT AV TV-PROGRAM

BILLEDKUNSTNEREN Lars Erik Karlsen som i 1969 skrev visa om fraflyttingstruede Karlsøy i Troms. (Foto: Ellen Marie Hansteensen)

BILLEDKUNSTNEREN Lars Erik Karlsen som i 1969 skrev visa om fraflyttingstruede Karlsøy i Troms. (Foto: Ellen Marie Hansteensen)

-Jeg bodde i Oslo da, og så et tv-program av Ivar Enoksen om hva som var i ferd med å skje på Karlsøy. Programmet gjorde et sterkt inntrykk, og jeg skrev sangen rett etterpå, forteller komponisten og tekstforfatteren Lars Erik Karlsen fra Svolvær.

Dette var i 1969. Programmet åpnet med bilder av en begravelse; dernest av naturen og av bygda, mens reporter Ivar Enoksen startet kommentaren slik:

Stillheten er bygdas første sykdomstrekk.
Stillheten som eter seg dypere og dypere inn i døgnet.
En usunn ro.
En avventende taushet.
Bygdedøden.


SKREV DEN PÅ EN HALVTIME

RØDT: Tittelen på albumet var "Slutt opp, kamerat!" og sangene ble fremfort av Front-Teateret og Visegruppa PS. (Foto/Arkiv: Trolltamp.com)

RØDT: Tittelen på albumet var "Slutt opp, kamerat!" og sangene ble fremfort av Front-Teateret og Visegruppa PS. (Foto/Arkiv: Trolltamp.com)

- Det tok ikke mer enn en halvtime etter tv-programmet, så var sangen helt ferdig, forteller Lars Erik, som da gikk på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Men han hadde også begynt å interessere seg for visesang, og kom senere i livet til å lage flere viser, og spilte ei stund i gruppa Skårungan. Men den gangen i Oslo var det uaktuelt med noen egen fremførelse. "Karlsøy i Troms" slo derimot godt an i vennekretsen, og Lars Eriks kamerat hjemmefra Lofoten, Arvid Esperø, fikk den frem i berømmelsen via Lp-plata "Slutt opp Kamarat!", som kom ut på Oktober Forlag i 1971. Dette albumet besto av sanger fremført av Visegruppa PS og av Front-Teatret.
Og det var PS-gruppa som fremførte "Karlsøy i Troms", med Arvid Esperø på hovedvokal og bass. Mens gruppa ellers besto av Erik Haugland (vokal, gitar), Jon Arne Corell (vokal, gitar), Steinar Ofsdal (cello, fløyte) og Øyvind Jensen.

Og dette er teksten, i sin helhet:

KARLSØY I TROMS
Tekst og melodi: Lars Erik Karlsen

Ute i havets brenninger,
ligger vår øy.
Her har vi levet i alle år,
her har vi dødd.
På Karlsøy i Troms, på Karlsøy i Troms,
på Karlsøy i Troms, men nå skal vi flyttes bort.

Havna er dårlig og skøytene
reker på land,
vi fikk verken molo eller heisekran
til vår havn.

På Karlsøy i Troms, på Karlsøy i Troms,
på Karlsøy i Troms, og nå skal vi flyttes bort.

Fisk er det nok av i havet,
her er ingen bolignød.
Men profitten til kapitalistene,
blir større lenger sør

Enn på Karlsøy i Troms, på Karlsøy i Troms,
på Karlsøy i Troms, så nå skal vi flyttes bort.

Sangen ble fremført på bokmål, og det skulle ennå gå noen år før noen sang på nordnorsk dialekt i et platestudio (Kor e hammaren, Edvart - 1974).


HIPPIE-BEVEGELSE

"Karlsøy i Troms" fenget. Den ble spilt på nrk radio, og plutselig var ukjente Karlsøy langt nord i Troms blitt en berømt plass.

Og så skjedde det noe fullstendig forbløffende: Folk flyttet til Karlsøy. Dette var en gruppe mennesker som ønsket seg et alternativt liv til det norske storsamfunnet. Som ville skape seg en ny tilværelse; et form for hippieliv. På Karlsøy i Troms. Noen ble der ei lita stund. Noen ble værende. Noen ble geitbønder, som det hadde vært lange tradisjoner for i disse bygdene.

LES OGSÅ: Historien om en viseklassiker født på 2.klasse
LES OGSÅ: Her innspilles tidenes første plate på nordnorsk
HER finner du mer om Lars Erik Karlsen:
http://www.nrk.no/nordland/fylkesleksikon/index.php/Lars_Erik_Karlsen

Hør visa og se filmopptak fra Karlsøy HER

 

Salmedikteren Jack og sosialisten Jesus

-Jesus var den store sosialisten, mente visedikteren Jack Berntsen. Mens Woody Guthrie sa det slik: Jesus var Den Store Revolusjonære.

Av Billy Jacobsen

Jack Berntsen komponerte en julesalme i 1976. Men han ga den aldri ut.
-Den er kanskje noe av det fineste jeg har laget, mente Jack, også mange år senere.
Men var han sjøl religiøs? Ikke så godt å si. Han ga i hvert fall ikke uttrykk for det. Men heller ikke det motsatte.

Julesalmen hans, "Til høytid klokkene ringer", spiller på de rike og mektige på den ene siden, og de undertrykte på den andre. Her er ett av versene:

Tømmermannssønnen han levde
og vandret blant fattige, små
Han talte for treller som strevde
de skulle himmelen få.
Men dette er lenge siden,
og kirken har glemt hva han sa
Hans ord er blitt endret med tiden
Han er blitt den de rike vil ha.


MENT SOM EN HYLLEST

-Salmen var ment som en hyllest til han som talte de svakes sak, uttalte Jack i boka "Nord-Norges trubadur" (Sverre H. Eriksen 2005). Her er siste verset:

Hør julekveldsklokkene kaller
du som stenger for arme din dør
Det er mange i mørket som faller
Det er mange som sulter og blør.
Men engang skal klokker forkynne
at slavenes lenker er brutt
Da skal ei ny tid begynne
for hver stallfødte jente og gutt.

-Det er jo revolusjonen, det, fortsatte Jack i boka: -De stallfødte er symbolet på de svakeste, de som er født helt nederst på rangstigen. Jesus var jo en av dem.


SANG OFTE I KIRKA

KIRKEKONSERT i Vågan Kirke, Kabelvåg. Faksimile fra boka  Nord-Norges Trubadur (2004). Foto: Turid Hansen.

KIRKEKONSERT i Vågan Kirke, Kabelvåg. Faksimile fra boka  Nord-Norges Trubadur (2004). Foto: Turid Hansen.

Jack sang i kirka rett som det var. Og i pinsen 2004, under feiringen av et kirkejubileum, var Vågan kommunes gave til jubileumsfesten et innslag med Jack og to av barna hans, Steivor og Jo Nicolay. "Jeg er en seiler på livets hav" sang de da, til en melodi som Jack hadde lært hos sin far, Johan Berntsen. Sangen ble fremført i Vågan kirke i Kabelvåg.


 

-JESUS VAR EN REVOLUSJONÆR

Den amerikanske folkesangeren og protestsangeren Woody Guthrie, Jack sitt store musikalske forbilde, var også opptatt av Jesus.

WOODY GUTHRIE

WOODY GUTHRIE

Guthrie, med ordene "This Machine Kills Fascists" påmalt gitaren sin, er nok lettere å forstå som kommunist enn som kristen. Men det er ikke sikkert at han så på seg sjøl som noen av delene, slik jeg leser "Portrait of a Populist" av Rob Collins (Oklahoma Gazette); en bakgrunnsartikkel som blant annet tar for seg flere biografier om Guthrie.

Ei vanlig tolkning av Guthrie er at han identifiserte seg med de humanistiske prinsippene til Jesus, og at dette kom til uttrykk i mange av sangene hans.

PETE SEEGERS

PETE SEEGERS

Pete Seeger, amerikanske folkesanger, forfatter og aktivist, som ei tid også spilte sammen med Woody Guthrie; mente at den religiøse oppfatning til Guthrie var at "Jesus var en stor revolusjonær person".

 

En velkjent og uslitelig sang av Guthrie, "Jesus Christ" (1940), begynner slik:

 

Jesus Christ was a man that traveled through the land
Hard-working man and brave
He said to the rich, "Give your goods to the poor,"
so they laid Jesus Christ in His grave.

 

Hør Woody Guthrie synge "Jesus Christ" på Youtube

LES OGSÅ: Jack Berntsen-samlingen - ei skattekiste
LES OGSÅ: Protestsangerens forbilder.

Om du sitter på informasjon, bilder eller annet som kan kaste lys over historien om Jack Berntsen og visebølgen, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt.

Ukens Bilde # 8

BLINDERN 1963. Dette er det eneste bildet vi har funnet av Jack Berntsen fra studietiden på Blindern (1963-68). Et flott bilde synes vi.  Fin i antrekket og fordypet i Aftenposten, over en kopp kaffe i studentkantina. Kanskje med fremtidsplaner som ennå ikke handlet så mye om om visesang, Lovisa, Tråilltampen, EF- og fiskerigrense-strid? Dialektproblematikken ble han imidlertid tidlig konfrontert med.

- I hovedstaden kunne man knapt få kjøpt seg et grovbrød uten å legge om dialekten, hevdet han. Nedverdigende og noe han senere i livet skulle gjøre mye for å rette på.

Vi er veldig interessert i å komme i kontakt med personer som studerte sammen med Jack på denne tiden, eller andre som kan informere oss om Jack og studieårene i Oslo. (Foto:Ukjent/ Arkiv: Trolltamp.com)

 

Se også: Her debuterer en visekonge

Om du sitter på informasjon, bilder eller annet som kan kaste lys over historien om Jack Berntsen og visebølgen, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt.

50-milsvisa runget i sommernatta

AKSJON FOR KYSTEN: Jack Berntsen og Lovisa sang "50 mil for Norge" til støtte for "Aksjon Kyst-Norge".  Bak fra venstre: Martin Pope, Jack Berntsen, Per-Kai Prytz, Geir Fredriksen, Ann Barbro Dahl og Kari Bremnes. Foran fra venstre: Knut Utnes, Jenn Elisabeth Mortensen, Ruth Karin Paulsen, og Britt (Olsen) Talmo. Men av disse var det bare Jack og Jenn som var med på plateinnspillingen i Oslo. (Foto: Frank A. Jenssen)

Selvtilliten glødet blant neifolket etter seieren i EF-avstemningen høsten 1972. Nå kunne alle kamper vinnes - om så med sangen som våpen.

Av Billy Jacobsen

"Opp til kamp for vårt hav! Opp til kamp for vårt folk!" lød det med kraft og patos fra Jack Berntsen og Lovisa fra den vesle scenen på Ulvsvåg i Hamarøy. Det var sommeren 73, på den aller første Troilltampen. Og den blodferske kampvisa, "50 mil for Norge", runget også ved bålet i den nordlandske sommernatta, til taktfast gitarkomp.

I Nordland hadde 72,5 prosent av folket stemt nei til EF (EEC - nå EU), mens resultatet på landsbasis ble 52,5 prosent nei. I Oslo hadde 66 prosent stemt JA!

KLAR MENING: Kampen for kysten handlet også om olje versus fisk. Billedkunstneren Tor Erdahl uttrykte seg blant annet slik (Foto fra Galleri Lille Kabelvåg)


KAMPEN FOR HAVET

Våren etter, i mai 1973, ble aksjon Kyst-Norge stiftet på Gravdal i Lofoten, med hovedmål å få utvidet den norske fiskerigrensa fra 12 til 50 nautiske mil. Bakgrunnen var konflikten mellom kystfiskere og utenlandske trålere. Og overfiske, som truet fiskebestandene. Brennbare temaer som også hadde vært en del av EF-debatten.

Straks etter stiftelsen ble Jack Berntsen oppfordret til å lage en støttesang til aksjonen, av en lærerkollega på gymnaset i Svolvær, Jens Andvig, lokalt profilert lederskikkelse på den radikale politiske venstresiden.

Jack kvitterte umiddelbart med tekst og melodi: "50 mil for Norge" - som skulle bli en av de mest kjente sangene på Lovisa sitt repertoar. Visa ble fremført på flere av Aksjon Kyst-Norges arrangementer og på andre konserter. Og den kom på singelplate i 1974, som B-sida til klassikeren "Kor e hammaren, Edvard".

KAMPSANGER: På LP-plata "Med Hammar og Høtt" (1976) følger Jack og Lovisa opp med nye kampsanger, med titler som "Nord for 62 - mot olje og førr fesk". (Foto/Arkiv: Trolltamp.com)


IKKE ALLE LIKE RØDE

Det politiske engasjementet til visegruppa Lovisa skulle føre til at enkelte medlemmer sluttet. Det kan ha blitt for mye venstrevri. For mye politikk. For mye protest.  

Men forholdsvis få. Forøvrig behøvde ingen å tvile på gruppens profil. I formålsparagrafen heter det nemlig at dette er en "viseklubb som skal arbeide for å fremme en progressiv musikk-kultur", og "bekjempe kommersiell spekulasjon i kulturlivet".

Og Lp-plata til Jack Berntsen og Lovisa (MAI 1976) fikk tittelen "Med hammar og høtt" - med undertittelen "Sanga fra Kystnorge i kværdag og kamp". Der fins viser som "Trålvisa", "Nord for 62" og "Støtt Islands kamp" - et Island som da kjempet for utvidelse av egen fiskerigrense.


DISSE VAR MED:

Dette er sangerne og musikerne som bidro på innspillingen "50 mil for Norge" (50-milsvisa) i 1974: Hovedvokal: Jack Berntsen. Trekkspill: Kyrre Iversen. Cello, bass, fele: Steinar Ofsdal. Gitar: Bent Patey, Jack Berntsen. Mandolin: Morten Lindbæk. Kor: Arvid Esperø, Elin Lillevik, Jenn Mortensen, Jon Arne Corell og Tore Haraldsen. Produsent: Arvid Esperø. Tekniker: Christian Wille.

LES OGSÅ: Her innspilles tidenes første plate på nordnorsk
LES OGSÅ: Hurtigrutekrise avfødte viseklassiker


Og her er teksten til "50 mil for Norge" i sin helhet:
Tekst og melodi: Jack Berntsen

I storm og i stille
i solskinn og fokk
på dekk og på tilje
vi kjemper i flokk, -

for stua der hjemme
med åker og mark
og den kyst hvor vi fisker
fra skøyte og sjark, -

Refreng:
For 50-milsgrensa
vi våger en dyst.
Opp til kamp for vårt hav!
Opp til kamp for vår kyst!


Vi tror ei på løfter
for stormenn i sør.
Vi seiler for Nordvindens
våknende bør.

Mot fremmede makter
som vil rane vårt hav
skal vi stevne vår båt,
skal vi hevde vårt krav.

Refreng:
For 50-milsgrensa
vi våger en dyst.
Opp til kamp for vårt hav!
Opp til kamp for vår kyst!

 

Om du sitter på informasjon, bilder eller annet som kan kaste lys over historien om Jack Berntsen og visebølgen, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt.

Ukens Bilde #7

Vi holder oss til de små scenene. For anledningen er soveposen tatt med ut av teltet. Den fungerer som sofa i det grønne.  Bak sitter tre damer og en trubadur. Og sikkert noen mygg som summer seg  og avventer situasjonen? Her er det jo nok å ta av, bare temperaturen stiger noen grader. Nordnorsk sommer med anorakk, skjerf, ullteppe, gitar og munnspill innbyr jo til litt av hvert. Hvem er de og når er det? (Foto: Ukjent/Arkiv: Trolltamp.com)

 

Om du sitter på informasjon, bilder eller annet som kan kaste lys over historien om Jack Berntsen og visebølgen, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt.

Norges nest mest berømte billett

BILLETT ANNO 1977: Sangen om seilasen til Ragnar Olsen mellom Finnsnes og Svolvær er blitt en klasssiker i norsk visearv (Foto/arkiv Trolltamp.com)

Historien om en viseklassiker født på 2.klasse

Se på denne billetten. Se hvem den er sin, og hvor den er kjøpt! På "ekspedisjon hos han Lund". Og hvilken reise? "Fra Finnsnes tel Svolvær med Erling Jarl."


Av Billy Jacobsen

Nå skjønner jeg hvordan det føles å være arkeolog og gjøre et sensasjonelt funn. Denne billetten fanger kvintessensen av historia om en klassiker i norsk visekunst!

Jeg fant den i botn av ei eske påskrevet LOVISA, full av blader, avisklipp og dokumenter. Det var den siste eska som gjensto, etter at vi hadde saumfart hele den digre samlingen som Jack Berntsen etterlot seg. Nederst i siste eska: En unnselig lysegrønn papirlapp, tynn som et sigarettpapir.  Den aller siste papirbiten av et tonn! Men hvorfor lå den der?


BILAG I REGNSKAPET

AUTENTISK VISE: Ragnar Olsen skrev visa ombord i MS Erling Jarl - og tenkte den som et innlegg i debatten om hurtigrutens fremtid, Bildet er tatt under en senere konsert i Svolvær (Foto: Kjell Ove Storvik)

-Jeg skulle til Troilltampen, og fikk dekt reisa. Så den ble vel et bilag i regnskapet til arrangøren, viseklubben Lovisa, resonnerer opphavsmannen sjøl, Ragnar Olsen, 37 år etter reisen med "MS Erling Jarl", på 2. plass, 27. juni 1977.

-Men det var ikke akkurat på den turen jeg skrev visa, men på samme distansen og samme båt; i februar 1976. Jeg skulle da spille på et Lovisa-arrangement i Svolvær, fortsetter Olsen. Som dermed i samme øyeblikk nedgraderer billetten vår, klenodiet fra Jack-samlingen, til Norges nest mest berømte billett.

For etter at visa var blitt kjent og populær, ble nemlig billetten fra 1976 funnet frem, av bedriften Lund på Finnsnes. Hvem ellers? De lagde da en montasje av billetten og et bilde av skipet "Erling Jarl", og brukte det i en kalender.


ET INNLEGG I DEBATTEN

Ragnar Olsen husker i detalj hvordan visa ble til. Han skrev den så å si som et innlegg i en pågående debatt om hurtigrutens fremtid, da det var reell fare for at hurtigruten kunne bli nedlagt.

ATTER OMBORD: Ragnar Olsen og Boknakaran holder konsert ombord i et hurtigruteskip i august 2010 (Foto: Kjell Ove Storvik)

-Jeg skrev den dokumentarisk; tok for meg konkrete bilder av folkelivet ombord. Tilfeldigvis var "Erling Jarl" da den eldste av hurtigruteskipene, noe som også ble tatt med i teksten.

Ragnar Olsen har siden skrevet mange viser, og tekster for scenen, herunder operaen om Querini på Røst, blant mye, mye annet, og han har mottatt flere gjeve priser, blant annet Prøysenprisen (1988), Blixprisen (1992) og Tromsø kommunes kulturpris (1994).


LÆRE AV EN KLASSIKER

Lærte han noe av "Erling Jarl", som slo så godt an, og som stadig stampa i vei?

-Å ja, svarer han: -At det autentiske betydde noe. Visa ble ekte. Alt var akkurat som jeg så det, og skrev det. Det var gulblomstrat voksduk og rederiet Nordenfjeldske hadde rødstripat fat. Dette ble sanselige bilder.

-Den holder seg utrolig godt. Klart det er artig. Når vi spiller i Boknakaran, er det to viser det bestandig kommer ønsker om. Det er "Hortensia" og det er "Erling Jarl".

-Aldri lei den?

TROFAST TRAVER: MS "Erling Jarl" var eid av Det Nordenfjeldske Dampskipsselskap og gikk i hurtigrutefart fra 1949 til 1980 (Foto: Lyder Kvantoland)

TROFAST TRAVER: MS "Erling Jarl" var eid av Det Nordenfjeldske Dampskipsselskap og gikk i hurtigrutefart fra 1949 til 1980 (Foto: Lyder Kvantoland)

-Nei, enda så uendelig mange ganger jeg har fremført "Erling Jarl" siden 1976. Det blir noe nytt hver gang, med nytt publikum. Og så er det forbausende mange unge folk som kan teksten. Det er jo veldig artig. Det føles bra å ha bidratt med noe som betyr noe i en tradisjon, sier Ragnar Olsen.


PROTESTSANG

"Erling Jarl" har det ypperste av protestsang i seg. Den besverger ingen krav eller mening. Den bare skildrer en opplevelse, en fortelling. Men den går likevel rett inn i en politisk konflikt, i dette tilfellet kampen om hurtigrutens eksistens. Slik dikteren sjøl ville. Virkningen av et slikt kunstnerisk og folkelig uttrykk kan ikke undervurderes. Er det noen som husker andre debattinnlegg fra den store hurtigrutestriden på 1970-tallet?

"Erling Jarl" kom første gang på plate i 1978, på albumet til gruppa "Ungdomslaget Ny Von", som besto av Ragnar Olsen, Marit Mathiesen, Svein Nymo, Jan-Henrik Henriksen og Arvid Esperø.

I tillegg fins en konsertutgave med Boknakaren.


LES OGSÅ: Jack Berntsen-samlingen - ei skattekiste

LES OGSÅ: Her innspilles tidenes første plate på nordnorsk

LES OGSÅ: Protestsangerens forbilder.

SE OGSÅ: Erling Jarl Fartsvidunderet. Fra Jomfruturen

 

Her er hele teksten til "Erling Jarl"
Tekst og melodi: Ragnar Olsen

Æ kjøpe billett nedpå ekspedisjon' hos han Lund
Klokka fire om morran, æ sett der og gjespe ei stund
Snart legg båten tel kaia på tur ifra nord  
Æ tar med mæ pikkpakket og går ombord
Stille i kø, og får utdelt lugar
Fra Finnsnes tel Svolvær med Erling Jarl


I lugarn ligg to støkka og snorke når æ kommer inn
Æ tar mæ en snartur på dekket i snykov og vind
snart legg båten fra kaia med kurs imot sør,
som han har gjort en million ganga før
gamle Erling, langs kysten har du hedersnamn,
æ køye, og våkne i Risøyhamn


Refreng:
Det skrangle og dure og gjønge,
Gamle skroget e værbett og slett
Erling Jarl, tel din pris vil æ sønge,
du e stødig og trygg uansett.


Det e vekkelsesmøte i damesalongen i dag
Med andektig kaffe og strekketøy etter behag
Æ går heller i spisesaln og får mæ mat
På gulblomstrat voksduk og rødstripat fat
Rundt bordet spreng onga med latter og rop
Her e mange slags menneska resta i hop


Refreng:
Der sett det ei kjerring som ska ned tel dattra på Røst
Og der et par kara som e helt uhorvelig tøst
Det e farandes folk med humør og god tid,
Mens Sortland og Stokmarknes seile forbi
Mørket sig på, æ har øl i mett glass,
og trives med livet på andre plass.


Refreng:
Vi kjem inn tel Svolvær om kvelden, mi reisa e slutt
Han Erling fær videre ned kysten så trufast og trutt
Han e eldst ut av båtan som stampe i vei
Med gods og med folk langs ei lunefull lei
Kystfolket vil ha hurtigruta i fred,
Ingen stortingsmann våge å legge ho ned


Siste refreng:
Det skrangle og dure og gjønge,
Gamle skroget e værbett og slett
Erling Jarl, tel din pris vil æ sønge,
Andre kjem tel når du har gjort dett!

 

Om du sitter på informasjon, bilder eller annet som kan kaste lys over historien om Jack Berntsen og visebølgen, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt.

Ukens Bilde # 6

Nachspiel på små scener i lyse netter. Her virker det som om musikken fortsetter på en mindre scene, etter at det offisielle programmet er avsluttet for kvelden. Men hva vet vi? Kanskje er det før alt sammen braker løs? Noen som kjennner noen? (Foto Ukjent/Arkiv Trolltamp.com)

Tilbakemeldinger via Facebook

Gitaristen på bildet er Tove Haugerudbråten. Til høyre for henne sitter Lars Lydersen Bjerregaard.

Om du sitter på informasjon, bilder eller annet som kan kaste lys over historien om Jack Berntsen og visebølgen, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt.

Her innspilles tidenes første plate på nordnorsk

HISTORISK; Jack Berntsen (tv) under innspillingen av "Kor e hammaren Edvart" i Scanax Lydstudio i Oslo for plateselskapet MAI i 1974, sammen med Morten Lindbæk på mandolin og Bent Patey på gitar (Foto: Ukjent. Arkiv: Trolltamp.com)

Her innspilles den aller første plata på nordnorsk. Den ble straks en slager, og noe av det viktigste bidraget til gjennombruddet for bruk av nordnorsk dialekt i norsk offentlighet!

Av Billy Jacobsen

Journalisten, forfatteren og artisten Arthur Arntzen har sagt at Jack Berntsen kommer til å stå som en bauta når det gjelder nordnorsk selvfølelse og troen på oss sjøl.

-Da han sto frem med sine viser, så var den nordnorske selvfølelsen svært lav.

"Bygdevise", senere kjent som "Kor e hammaren Edvard?", ble skrevet av Jahn-Arill Skogholt våren 1970, halvannet år etter at Jack Berntsen hadde etablert viseklubben Lovisa i Svolvær. "Bygdevise" var kanskje det første diktet på nordnorske som Jack tonesatte. Teksten gikk rett inn i den politiske debatten om fraflytting fra utkantene, som toppet seg med Folkeavstemningen om norsk medlemskap i EEC høsten 1972.

Samtidig ble Jack og Lovisa stadig mer populære. De fikk nye spilleoppdrag, økt oppmerksomhet i pressen, og opptrådte flere ganger på riksdekkende radio. I all denne medvinden startet de visefestivalen Troilltampen sommeren 1973.


"HAMMAREN" OG "50-MILSVISA"

NORDNORSK DIALEKT i full offentlighet. Hammaren kom på ei tid andre nordnorske plateartister, de få som fantes, sang på bokmål. Og da NRK-folk fra landsdelen snakket bokmål på lufta (Arkiv/Foto: Trolltamp.com)

I 1974 gikk Jack i Scanax lydstudio i Oslo for plateselskapet MAI. Jack Berntsen og Kystfolket står det på coveret av singelen, men Kystfolket var mest en navn for anledningen; på musikere og korister. B-sida het "50 mil for Norge" (50-milsvisa), til støtte for kampen om utvidelse av den norske fiskerigrensa, til 50 mil.


DE SOM VAR MED:

Hovedvokal: Jack Berntsen. Trekkspill: Kyrre Iversen. Cello, bass, fele: Steinar Ofsdal. Gitar: Bent Patey, Jack Berntsen. Mandolin: Morten Lindbæk. Kor: Arvid Esperø, Elin Lillevik, Jenn Mortensen, Jon Arne Corell og Tore Haraldsen. Produsent: Arvid Esperø. Tekniker: Christian Wille.

I 1976, to år etter singelen, kom en ny innspilling av "Bygdevise" på Lp-plata "Med Hammar og Høtt", også den på MAI. Denne gangen hadde Jack Lovisa på laget.

I 1996 kom "Bygdevise" ut i ny innspilling, på Jack Berntsens første cd-album (Med røde roser - the best of Jack Berntsen), i sin helhet innspilt og produsert i Bodø.


-VISA OVER ALLE NORDNORSKE VISER

I boka Fram fra de hundrede mile (Universitetsforlaget 1992) skriver forfatteren Finn Stenstad at "Bygdevise" er "visa over alle nordnorske viser".

"Symbolet og kampsangen, ja, rett ut sagt opptakten til den nordnorske kulturreisningen og det litterære gjennombruddet tidlig på 1970-tallet." Skriver Stenstad.

Den ble også snart en plate-hit. Den kom på Norsktoppen og ble radiospilt på NRK daglig den første tiden.

HER KAN DU HØRE originalinnspillingen:

Ny digital versjon av innspillingen kommer neste år.

LES MER HER: Hammaren Edvard tar steget fra vinyl - 40 år etterpå!

LES OGSÅ: Festivalen Troilltampen - suksess og motbør.

 

Om du sitter på informasjon, bilder eller annet som kan kaste lys over historien om Jack Berntsen og visebølgen, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt.

Ukens Bilde # 5

Fotografen av dette har nok hatt det litt travelt på mørkerommet. Et par ekstra sekunder med beslysning og et mykere papir ville hindret utbrenning i høylyset. Men ellers fin dokumentasjon av to unge jenter som har inntatt scenen. Kanskje med egne tekster og melodier? Kanske for første gang, skjønt de ser ikke spesielt nervøse ut.  Hvem, hvor når?

Tilbakemeldinger via facebook

Dette er et bilde fra Draugenfestivalen på Senja.  Jentene på scenen er søstrene Hilde (med gitar) og Kari Hamnes. Kari mener det er fra 1977. Da var hun 13 og et halvt år! Sangen de fremfører er "Det er sol bakom skyan", tekst av Herbjørg Wassmo og melodi av Jack Berntsen. Den er forresten tilgjengelig i flere versjoner på youtube. Her er noen

AGO FYR (svensk gruppe)
LOVISA
 

Om du sitter på informasjon, bilder eller annet som kan kaste lys over historien om Jack Berntsen og visebølgen, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt.

Kunstnerpar vil ha Trolltamp

PAR I KUNST: Inger Anne Nyaas og Thor Erdal presenterte en imponerende samling nordnorsk samtidskunst under nyåpningen av galleriet sitt (Foto: Trolltamp.com)

Stinn brakke. I helgen gjenåpnet Galleri Lille Kabelvåg etter en større utbygging. Nå sier vertskapet ja takk til Trolltamp.


Det er kunstnerparet Inger Anne Nyaas og Thor Erdahl som har bygd opp Galleri Lille Kabelvåg; for en stor del med tørre nevene, med snekkerbelter om livene, fra grunnmuren til toppen av taket.

-Når man virkelig har lyst til å realisere noe, kan man ikke fordype seg altfor mye i budsjettene, nei da må man bare komme i gang, sa Thor Erdahl i talen til de to hundre gjestene som deltok på åpningsfesten.


UNIK NORDNORSK SAMLING

MANGE ROM: Galleri Lille Kabelvåg har mange rom. Her er vi øverst i utstillingen "Kunst i Motbakke" (Foto: Trolltamp.com)

Galleriet sto ferdig i 2006, men er tilført en helt ny dimensjon etter utvidelsen, som er gjort opp ei skråning på tomta. Derfor, enn si blant annet derfor, har åpningsutstillingen fått tittelen "Kunst i Motbakke" - der Nyaas/Erdahl har stilt ut verker de har samlet gjennom livet, som i sum har blitt en unik samling av nordnorsk samtidskunst.

CELEBERT: 200 gjester fant veien til åpningen av "Kunst i Motbakke". Nils Utsi joiket til ære for vertskapet. Populært innslag under åpningen. (Foto: Trolltamp.com)

En del av denne samlingen vil senere tilhøre galleriets faste utstilling, i likhet med vertskapets egne verker. Men galleriet, som ligger kloss inntil torget i den gamle lofothovedstaden, skal også huse separatutstillinger og prosjekter.


TROLLTAMP

Og nå ligger det til rette for en utstilling med utgangspunkt i Jack Berntsens etterlatte samling, i samarbeid med prosjektet Trolltamp.

-En utstilling med Jack og visebølgen er jo fabelaktige temaer, så dette har vi lyst til å være med på, sier Thor Erdahl.

VISEKUNST: Kai Larsen, Dag Kajander og Arne Størmer under nyåpningen av Galleri Lille Kabelvåg. Alle med en fortid fra visegruppa Lovisa. (Foto: Trolltamp.com)

Prosjektet Trolltamp har det siste året gjennomgått og sortert Jack Berntsens arkiv.

-Det vil være ideelt med en utstilling av dette materialet i Galleri Lille Kabelvåg i oktober 2015, da Jack ville fylt 75 år, sier Billy Jacobsen, leder av prosjektet Trolltamp, som har flere kulturproduksjoner i anledning Jack 75 på beddingen, blant annet utstilling og minnekonserter neste høst.

- Ikke bare i Kabelvåg og Svolvær, men det er naturlig å legge premierene der Jack levde det meste av livet sitt.


KVALITET OG OPPLEVELSE
        
- Vi snakker om temaer av betydning for en hel landsdel. Derfor må bli en utstilling med kvalitet; som formidler noe, og som blir en opplevelse. Dette vil kreve en del ressurser, men vi ser optimistisk på å få dette til, og det er en ekstra inspirasjon å vite at vi har Inger Anne og Thor med på laget, sier Jacobsen.

Ukens Bilde # 4

Trolltampen. Publikum og artister strømmer fortsatt på. Disse kommer nordfra og vet nok hvor de skal. Vet du?

Tilbakemeldinger via facebook

Bildet viser Marit Mathiesen og Oddvar Nygård som ankommer Tråilltampen på Ulvsvågskaret i 1974. Billettøren med ryggen til er Jack Berntsen. Nygård er nå en profilert journalist i avisa Nordlys. Han har også hatt en karriere som musikkjournalist i NRK. Marit Mathiesen er født i Svolvær (1956) men flyttet til Tromsø som 11-åring. Hun gjorde seg bemerket som vokalist, blant annet i gruppa Ungdomslaget Ny Von som ga ut LP-plata "Ungdomslaget Ny Von" i 1978. Det var første gang  Ellinors Vise ble spilt inn på plate. Andre plateutgivelser med Marit Mathieen:

  • Tenk om ... (MAI, 1980)
  • Med parfyme (MAI, 1981). Musikk av bl.a. Morten Halle.
  • Gale hjerte (EMI, 1984)
  • Speilets tale - dikt av Inger Hagerup (Norsk Plateproduksjon, 1992). Musikk av Roy Skog
  • 11 sanger til (Tylden Records, 2001). Egne tekster til musikk av bl.a. Oddmar Amundsen og Bugge Wesseltoft.

Her er lenke til flere låter med og av Marit Mathiesen

Om du sitter på informasjon, bilder eller annet som kan kaste lys over historien om Jack Berntsen og visebølgen, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt.

Krigen mot Grand Prix

OPPROP: Underskriftslister til protest mot Norges deltagelse i Melodi Grand Prix nådde også Lofoten, men aksjonen hadde sitt utspring i Oslo. (Foto/Arkiv: Trolltamp.com)

LOVISA skal bekjempe kommersiell spekulasjon i kulturlivet, heter det i formålsparagrafen til den da landskjente og plateaktuelle visegruppa.

Av Billy Jacobsen

Det var i 1976, og bekjempelse av kommersiell spekulasjon betydde blant annet å ta del i "musikk-politiske aksjoner som f.eks. Anti-Melodi Grand Prix". Ifølge formålsparafen.

JACK OG LOVISA: Sang, musikk, konserter og festivaler. Men Lovisa markerte seg også kulturpolitisk, slik det fremgår av formålsparagrafen av 1976. Dette bildet er fra 1978. (Arkiv: Trolltamp.com)

VISER PÅ BARRIKADENE
Jack Berntsen og visegruppa Lovisa hadde fra før av markert seg med politiske kampsanger som "50 mil for Norge" (50-milsvisa), til støtte for utvidet fiskerigrense. På 76-albumet fulgte de opp med sanger som "Storprofitt på Svarta Bjørn..." og "Støtt Islands kamp!", om den lille øyas kamp mot de store - for fiskerettighetene på havet.


"UT AV MGP!"
Men kampen mot Melodi Grand Prix (MGP) ble først reist i Oslo våren 1976, og flere kjente musikere, komponister og organisasjoner sto bak: Steinar Ofsdal, Lars Klevstrand, Lillebjørn Nilsen, Finn Ludt, plateselskapet Mai, for å nevne noen.
Gruppen krevde i et opprop at Norge trakk seg ut av MGP snarest mulig, og mente at de gedigne pengebeløpene i stedet kunne brukes på "de deler av norsk musikkliv som er diskriminerte gjennom liten eller ingen plass i NRKs programvirksomhet". Et NRK som forøvrig da var enerådende etermediekanal med én fjernsynskanal (sendetid fra ca. 18:00-24:00)  og én radiokanal (taus hele natta).
MGP bidro til å utvikle en stereotyp underholdningsmusikk, mente anti-gruppen, som argumenterte med at den nasjonale prestisjens krav om en plassering i konkurransen har "ført til en avnasjonalisering av musikken".
Underskriftslister ble sendt landet rundt, herunder til Lovisa og Jack Berntsen, på den tiden også leder av Norsk Viseforum. Og 6.april 1976, tre dager etter den internasjonale MGP-finalen, ble det holdt alternativ konsert i Chateau Neuf i Oslo.


MATA HARI: Anne Kathrine Strøm vant en norske finalen i Melodi Grand Prix.

MATA HARI: Anne Kathrine Strøm vant en norske finalen i Melodi Grand Prix.

OG VINNERNE BLE
Forøvrig var det Anne Karine Strøm med sangen "Mata Hari" som deltok for Norge i den internasjonale MGP-finalen 1976. Det skjedde i Haag i Nederland, der den britiske gruppa "Brotherhood of Man" vant med "Save Your Kisses for Me".

Siden skulle MGP bli mye, mye større.

 

Om du sitter på informasjon, bilder eller annet som kan kaste lys over historien om Jack Berntsen og visebølgen, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt.

Ukens Bilde # 3

Trolltampen. Publikum som nettopp har ankommet. Passerer scenen, speider rundt etter kjentfolk og et sted der de kan slå opp teltet. Hvem er de? Hvor kommer de fra? Nordfra eller sørfra? Når?

Tilbakemeldinger via Facebook

Det er sparsomt med tilbakemeldinger til dette bildet. Det gjelder både tid og sted. Knut Skoglund antyder at mannen til høgre med pipe kan være Ørnulf Nielsen som bidro som gitarist mm sammen med bl.a Trygve Hoff. Men vi har ikke fått dette bekreftet.

 

Om du sitter på informasjon, bilder eller annet som kan kaste lys over historien om Jack Berntsen og visebølgen, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt.

Protestsangerens forbilder

Woody Guthrie. Bob Dylan. Hank Williams. Visedikteren og protestsangeren Jack Berntsen hadde sine forbilder. Men glem ikke Frelsesarmeen i Bakkan!

SKATT FRA USA: Funn i Jack Berntsens  frimerkesamling. Jack holdt over lang tid et årlig foredrag om norsk litteratur for amerikanske besøkende i Lofoten. Han flettet alltid inn noen ord om sin beundring for Hank Williams. Det kan jo tenkes at en av tilhørerne har sendt Jack en gavehilsen i ettertid. (Foto/Arkiv: Trolltamp.com)

Av Billy Jacobsen

Og forbildet over dem alle: Woody Guthrie (1921 - 1967), en sterkt sosialt og politisk engasjert amerikansk folkesanger, mest kjent for This Land is Your Land. Guthrie skrev "Denne maskinen dreper fascister" på sin gitar, og han kalte sangene sine "folkets egne sanger".

THIS MACHINE...: Woody Guthrie hadde stor betydning for den progressive visebølgen, og var et forbilde for artister som Bob Dylan og Joan Baez.

Jack siterte ofte Guthrie: "Jeg hater sanger som får folk til å føle seg små". Eller Jack kunne gi deg historien bak en sang; som den bitre Deportee - om deportering av omkomne meksikanske landarbeidere. Og det er jo et umiskjennelig lynne av Guthrie i Jack Berntsens visjon for etableringen av festivalen Troilltampen, når Jack da sier at det viktigste er at folket skal synge sine egne sanger, om sine egne liv, på sitt eget språk, i dette tilfelle sin egen dialekt.


DYLANS  ÅNDELIGE FAR
- Woody Guthrie er den som har betydd mest for utviklingen av populærmusikken i hele den vestlige verden, uttalte Jack i et intervju, og begrunnet dette særlig med at "Woody Guthrie var den åndelige far til Bob Dylan.

BOB DYLAN hadde Woody Guthrie som sitt store ideal. Han besøkte den brutalt sykdomsrammede Guthrie og sang for ham mens han lå på sitt siste.

Men lenge før Jack hadde hørt om Guthrie er det Fine og Lovisa som sørger for underholdningen. Disse to damene eide og bodde i huset i Skillvassbakk på Hamarøya, lokalt bare Bakkan, som ble brukt til skole i bygda. En todelt skole for et tjuetalls unger, der lille Jack velvillig opptrådte når sjansen bød seg, med egne historier i skolestua, eller han spilte munnspill.


FRELSESARMEEN I BAKKAN
Men Fine og Lovisa huset iblant også Frelsesarmeen. Uniformerte damer og herrer med gitarer og trekkspill. Og Jack møtte opp, og han mollkoste seg under den unisone sangen og de rytmiske melodiene. Maken fantes ingen steds i milevis omkrets. Selv på radioen var det evigheter mellom feiende fengende sanger. Forøvrig skulle radioen helst stå av. Radioen i heimen gikk på batterier. Og batterier kostet penger. Det viktigste med radioen var tross alt værmeldingen.

MED GITAR: Jack Berntsen i 15-16-årsalderen. Gutten
fra Tverråsen er tydelig påvirket av stilen til sine forbilder

Men Jack hørte radio. Og en vakker dag under Ønskekonserten sto verden plutselig bom stille i 1 minutt og 55 sekunder: Elvis Presley! That's All Right Mama! Elvis var da 19 år. Jack 14, og skulle snart til Drag i Tysfjord for å gå på Framhaldsskole. Og det var på Drag han lærte sine første gitargrep, med Frelsesarmeen og et lite knippe sterke radioopplevelser som musikalsk ballast.

De neste årene spillere Jack til dans i skoleferiene rundt om på Hamarøya: på Ulvsvåg og Innhavet, Oppeid og Storjord. Og nå har han også begynt å lytte til Radio Lux, som sendte popmusikk og reklame til det meste av Europa via en kraftig sender i Luxembourg, også til langt nord i Norge, best etter solnedgang. I tillegg gjør Jack det skarpt på skolen. Han går ut av gymnaset med toppkarakterer.

TIL OSLO
Høsten 1963, etter å ha jobbet to år som lærer på realskolen i Kjøpsvik, sitter han på toget mot hovedstaden. Han skal studere historie, engelsk og nordisk.

Samtidig har Bob Dylan (1941 - ), et halv år yngre enn Jack, slått gjennom internasjonalt, med sitt album nr. 2: The Freewheelin'.

Det er nå, under tiden i Oslo, Jack fordyper seg i Woody Guthries liv og musikk. Og han følger Dylan, plate for plate. Og han vanker på viseklubben Dolphins på Club 7. Der spiller Lillebjørn Nilsen, Kari Svendsen, Lars Klevstrand, Åse Kleveland. Dolphins åpnet i 1965, på initiativ av en nordmann som nettopp var hjemvendt fra USA, og som hadde snappet opp ideen der borte. Slik nådde visebølgen Norge.

Guthrie. Dylan. I Jack sitt hjerte. Og en tredje amerikaner, grenseløst folkekjær, kanskje den aller første virkelig superstjerna i Amerika, Hank Williams (1923 - 1953), i all sin enkelhet og storhet, langt på vei i samme musikktradisjon som den amerikanske Frelsesarmeens gitarlåter hadde sitt utspring. Armeen kunne sikkert godt også lånt noen tekster av Williams:

Fra DUST ON THE BIBLE:
Dust on the Bible, dust on the Holy Word The words of all the prophets and the sayings of our Lord


HJEM LANGT MOT NORD
Våren 1968 sitter filologen Jack Berntsen på toget nordover. Gitaren oppi hattehylla. Noen flere grammofonplater i kofferten siden sist. Exit Oslo. Hjem, hjem langt mot nord. Lyst hele natta. Ennå sne på Saltfjellet. Han skuer ut. Kanskje nynner han en strofe. Han har fått smaken på visebølgen. Hva hadde han tenkt, planlagt, der han satt på toget, bare noen få måneder før han kom til å starte Lovisa i Svolvær, visegruppa med samme navn som Lovisa i Lovisa i Skillvassbakk; hun som en gang i sine yngre dager hadde tjenestegjort for Frelsesarmeen nettopp i Svolvær.

SUPER-STJERNE: Hank Williams - i sin tid amerikansk superstjerne, og blant favorittene i Jack Berntsens platesamling

Så han seg sjøl som protestsanger allerede da, etter tiden med åndelig føde fra Guthrie og Dylan, rotekte amerikanere, og kveldene på Dolhins? Eller var det lufta under Lofotveggen som satte den ferske gymnaslæren i gang - som skulle utløse den nordnorske visebølgen; opptakten til den store kulturreisningen i landsdelen? Ja. Ja.

Lovisa sang enstemmig, med kraft og sjarm - til trekkspill og gitar:

Å søng e vårres våpen
Sterk e vårres ord
som ska kjempe førr at framtida
ska bli lysar der vi bor

Resten er historie.

Om du sitter på informasjon, bilder eller annet som kan kaste lys over historien om Jack Berntsen og visebølgen, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt.

Ukens Bilde #2

Campingkonsert. Gitar, bass, bil og et lite publikum. Men hvor? Og  Hvem?  Bekledning og vegetasjon tyder på at vi ikke er langt mot nord. Eller så må det fra den tida da sola alltid skinte. Men så gammelt er det vel ikke?  Kan det være Ekebergsletta? Ikke vet vi. Derfor spør vi.

Tilbakemeldinger vi facebook

Dette er ikke Ekebergsletta. Det er fra visefestivalen i Selbu 1977. På denne siden har en kommentator foreslått at bassisten kan være Per Hommelhaug. Men stemmer det?  Hadde ikke han mer hår på den tiden, spør en annen kommentator på facebooksiden.

Her debuterer en visekonge

Dette er hans aller første opptreden som visesanger, alene med gitar foran et publikum. Året er 1967. Langt sør i storbyen Oslo.

VISEDEBUT: Jack Berntsen spiller for Håløyglaget i Oslo i september 1967. Det er hans første opptreden alene med gitar foran et publikum. Jack elsker å stå på scenen. Det vises fra første dag. (Foto: Asbjørn Thomassen/Arkiv: Trolltamp.com)


Av Billy Jacobsen

Den unge mannen fra utkantgården Tverrås ved Skillvassbakk i Hamarøy fikk til og med debuten sin omtalt i Dagbladet, som i en liten enspalter skriver at Jack Berntsen er et navn "vi kjem til å møte fleire gongar...".

FAKSIMILE: Klipp fra Dagbladet september 1967, funnet i en plastsekk i Jack-samlingen. Det konkluderes med at dette er en mann vi kommer til å møte flere ganger (Arkiv:Trolltamp.no)

Anledningen var en kaffekveld i den nordnorske foreningen Håløyglaget, der Jack ble godt mottatt av publikum, ifølge avisen. Han hadde åpnet med ei vise av Evert Taube, og så gått over til sanger han sjøl hadde tonesatt; til tekster av Gunnar Reiss-Andersen, Arne Paasche Aasen, André Bjerke og Herman Wildenvey.

"Melodiane som Berntsen hadde laga stod godt til tekstane, og han akkompagnerte seg sjøl fint på gitar," heter det i Dagbladet.

-Jeg vet at Jack hadde begynt å komponere da, men jeg kan ikke huske at han spilte noen egne melodier eller sanger med oss i Iversens Trio, sier hans gode venn gjennom livet, Kyrre Bill Iversen. Jack spilte i Iversens Trio på dansefester i hjemtraktene mens han studerte i Oslo (1963-68) - i sommerferiene, rundt juletider og i påsken.

-Jack elsket Country and Western, særlig Hank Williams. Men han sang også viser. Han likte særlig Cornelis Vreeswiijk.

-Men det var du som var stjerna i orkesteret, siden navnet var Iversens Trio.

-Det ga seg litt sjøl, siden jeg spilte trekkspill. Jack sang og kompet på gitar, og Sverre (Eriksen) spilte bass. Men jeg dro melodiene. Det var jeg som kjørte vals og tango. Trekkspill var veldig in den gangen.

Det var en ung mann (27 år), men slett ingen skårunge som debuterte som solo visesanger for Håløyglagets medlemmer og gjester i Oslo 67. Men all senere aktivitet tyder jo på at Jack Berntsen nå hadde funnet sin stil.

PLAKAT: En noe falmet hjemmelagd plakat for Iversens Trio, trolig fra 1964. Skrevet på baksiden av en reklameplakat for iskrem. (Arkiv: Trolltamp.com)

EMISSÆR-GITAR

Jack lærte sine første gitargrep hos tante Ingeborg Ellingsen på Drag i Tysfjord. Han bodde hos henne mens han gikk på framhaldsskolen på stedet (1955-56). Søskenbarnet, Ragnhild Larsen (f. Ellingsen), minnes at Jack først prøvde seg på et trekkspill de hadde i heimen på Drag.

ISKREM: Baksiden av plakaten for Iversens Trio, den gang en Krone-is kostet 1 krone og man kunne kjøle seg kraftig  ned med Rakett og Blokk. En Is-pram kunne slepes fra fergekiosken mens en Pistasj-pinne kunne nytes for femti øre.

-Men mamma syntes han var så hardhendt med trekkspillet at hun etter ei tid gikk over til naboen for å låne en gitar. Emissærgitaren, som vi sa, for i nabogården brukte de å ha kristne møter når det var omreisende emissærer på besøk. Denne lånte Jack så lenge han var på Drag.

- Det var jesusgrepene han lærte hos Ingeborg, men det holdt jo til mange køntrilåter, sier Kyrre Iversen, sjøl opprinnelig fra nettopp Drag.

EL-GITAR

Jack tok realskolen i Kjøpsvik og gymnaset i Finnfjordbotn, og på et eller annet tidspunkt denne tiden kjøpte han sin første egne gitar, en elektrisk gitar, med lånte penger.

- Jack opptrådte nok på en og annen dansefest denne perioden, med gitarkomp til en trekkspiller og lignende. Men det var først med Iversens Trio at det ble litt sving på det. Vi fikk bra med spillejobber, og etter hvert et godt repertoar, sier Kyrre.


Etter realskole og gymnas jobbet Jack et par år som lærer på industristedet Kjøpsvik, der han forøvrig også ble født. Så bar det til studier i filologi ved Universitetet i Oslo. Han har åpenbart allerede da fått smaken på scenen, og spiller flere ganger for Nordlandsklubben i Lillestrøm, sammen med trekkspilleren Svenn Larsen fra Vesterålen. Og han opptrer for Håløyglaget.

MINNER: Ølbrikker påtrykt VM 1966, suvenir fra Jack sin studietid i Oslo, over en takbjelke på hytta i Tverråsen, der det meste av Jack-samlingen ble lagret. (Foto: Trolltamp.com)

 

 

Da hjelper det godt å ha egen gitar, som Jack kjøpte for 400 kroner, lånt av sin yngre bror Magne, nyss hjemkommet sjøgutt i utenriksfart med cash i baklomma.

- De pengene har jeg ennå ikke fått tilbake, sa Magne til undertegnede da vi møttes i anledning Jacks 60-årsdag. - Men jeg anser disse pengene som min gave til tonekunsten, humret broder Magne.

 

Om du sitter på informasjon, bilder eller annet som kan kaste lys over historien om Jack Berntsen og visebølgen, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt.