Jack Berntsen

Utstillingen vandrer

Utstillingen om Jack Berntsen og Visebølgen er klar for Narvik i mai 2016. Deretter går turen til  Bø i Vesterålen, Sortland, Nesna og Melbu. I 2017 er den booket til Leknes i januar før den vandrer videre til Fauske og Saltdal. Les om hele turneplanen her

Det er Arkiv i Nordland som tar i mot bestillinger og sørger for distribusjonen. De har også produsert utstillingen i samarbeid med Relation04 Media

Les mer om utstillingen her

  

 

Salmedikteren Jack og sosialisten Jesus

-Jesus var den store sosialisten, mente visedikteren Jack Berntsen. Mens Woody Guthrie sa det slik: Jesus var Den Store Revolusjonære.

Av Billy Jacobsen

Jack Berntsen komponerte en julesalme i 1976. Men han ga den aldri ut.
-Den er kanskje noe av det fineste jeg har laget, mente Jack, også mange år senere.
Men var han sjøl religiøs? Ikke så godt å si. Han ga i hvert fall ikke uttrykk for det. Men heller ikke det motsatte.

Julesalmen hans, "Til høytid klokkene ringer", spiller på de rike og mektige på den ene siden, og de undertrykte på den andre. Her er ett av versene:

Tømmermannssønnen han levde
og vandret blant fattige, små
Han talte for treller som strevde
de skulle himmelen få.
Men dette er lenge siden,
og kirken har glemt hva han sa
Hans ord er blitt endret med tiden
Han er blitt den de rike vil ha.


MENT SOM EN HYLLEST

-Salmen var ment som en hyllest til han som talte de svakes sak, uttalte Jack i boka "Nord-Norges trubadur" (Sverre H. Eriksen 2005). Her er siste verset:

Hør julekveldsklokkene kaller
du som stenger for arme din dør
Det er mange i mørket som faller
Det er mange som sulter og blør.
Men engang skal klokker forkynne
at slavenes lenker er brutt
Da skal ei ny tid begynne
for hver stallfødte jente og gutt.

-Det er jo revolusjonen, det, fortsatte Jack i boka: -De stallfødte er symbolet på de svakeste, de som er født helt nederst på rangstigen. Jesus var jo en av dem.


SANG OFTE I KIRKA

 KIRKEKONSERT i Vågan Kirke, Kabelvåg. Faksimile fra boka  Nord-Norges Trubadur (2004). Foto: Turid Hansen.

KIRKEKONSERT i Vågan Kirke, Kabelvåg. Faksimile fra boka  Nord-Norges Trubadur (2004). Foto: Turid Hansen.

Jack sang i kirka rett som det var. Og i pinsen 2004, under feiringen av et kirkejubileum, var Vågan kommunes gave til jubileumsfesten et innslag med Jack og to av barna hans, Steivor og Jo Nicolay. "Jeg er en seiler på livets hav" sang de da, til en melodi som Jack hadde lært hos sin far, Johan Berntsen. Sangen ble fremført i Vågan kirke i Kabelvåg.


 

-JESUS VAR EN REVOLUSJONÆR

Den amerikanske folkesangeren og protestsangeren Woody Guthrie, Jack sitt store musikalske forbilde, var også opptatt av Jesus.

 WOODY GUTHRIE

WOODY GUTHRIE

Guthrie, med ordene "This Machine Kills Fascists" påmalt gitaren sin, er nok lettere å forstå som kommunist enn som kristen. Men det er ikke sikkert at han så på seg sjøl som noen av delene, slik jeg leser "Portrait of a Populist" av Rob Collins (Oklahoma Gazette); en bakgrunnsartikkel som blant annet tar for seg flere biografier om Guthrie.

Ei vanlig tolkning av Guthrie er at han identifiserte seg med de humanistiske prinsippene til Jesus, og at dette kom til uttrykk i mange av sangene hans.

 PETE SEEGERS

PETE SEEGERS

Pete Seeger, amerikanske folkesanger, forfatter og aktivist, som ei tid også spilte sammen med Woody Guthrie; mente at den religiøse oppfatning til Guthrie var at "Jesus var en stor revolusjonær person".

 

En velkjent og uslitelig sang av Guthrie, "Jesus Christ" (1940), begynner slik:

 

Jesus Christ was a man that traveled through the land
Hard-working man and brave
He said to the rich, "Give your goods to the poor,"
so they laid Jesus Christ in His grave.

 

Hør Woody Guthrie synge "Jesus Christ" på Youtube

LES OGSÅ: Jack Berntsen-samlingen - ei skattekiste
LES OGSÅ: Protestsangerens forbilder.

Om du sitter på informasjon, bilder eller annet som kan kaste lys over historien om Jack Berntsen og visebølgen, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt.

Ukens Bilde # 8

BLINDERN 1963. Dette er det eneste bildet vi har funnet av Jack Berntsen fra studietiden på Blindern (1963-68). Et flott bilde synes vi.  Fin i antrekket og fordypet i Aftenposten, over en kopp kaffe i studentkantina. Kanskje med fremtidsplaner som ennå ikke handlet så mye om om visesang, Lovisa, Tråilltampen, EF- og fiskerigrense-strid? Dialektproblematikken ble han imidlertid tidlig konfrontert med.

- I hovedstaden kunne man knapt få kjøpt seg et grovbrød uten å legge om dialekten, hevdet han. Nedverdigende og noe han senere i livet skulle gjøre mye for å rette på.

Vi er veldig interessert i å komme i kontakt med personer som studerte sammen med Jack på denne tiden, eller andre som kan informere oss om Jack og studieårene i Oslo. (Foto:Ukjent/ Arkiv: Trolltamp.com)

 

Se også: Her debuterer en visekonge

Om du sitter på informasjon, bilder eller annet som kan kaste lys over historien om Jack Berntsen og visebølgen, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt.

Her innspilles tidenes første plate på nordnorsk

HISTORISK; Jack Berntsen (tv) under innspillingen av "Kor e hammaren Edvart" i Scanax Lydstudio i Oslo for plateselskapet MAI i 1974, sammen med Morten Lindbæk på mandolin og Bent Patey på gitar (Foto: Ukjent. Arkiv: Trolltamp.com)

Her innspilles den aller første plata på nordnorsk. Den ble straks en slager, og noe av det viktigste bidraget til gjennombruddet for bruk av nordnorsk dialekt i norsk offentlighet!

Av Billy Jacobsen

Journalisten, forfatteren og artisten Arthur Arntzen har sagt at Jack Berntsen kommer til å stå som en bauta når det gjelder nordnorsk selvfølelse og troen på oss sjøl.

-Da han sto frem med sine viser, så var den nordnorske selvfølelsen svært lav.

"Bygdevise", senere kjent som "Kor e hammaren Edvard?", ble skrevet av Jahn-Arill Skogholt våren 1970, halvannet år etter at Jack Berntsen hadde etablert viseklubben Lovisa i Svolvær. "Bygdevise" var kanskje det første diktet på nordnorske som Jack tonesatte. Teksten gikk rett inn i den politiske debatten om fraflytting fra utkantene, som toppet seg med Folkeavstemningen om norsk medlemskap i EEC høsten 1972.

Samtidig ble Jack og Lovisa stadig mer populære. De fikk nye spilleoppdrag, økt oppmerksomhet i pressen, og opptrådte flere ganger på riksdekkende radio. I all denne medvinden startet de visefestivalen Troilltampen sommeren 1973.


"HAMMAREN" OG "50-MILSVISA"

NORDNORSK DIALEKT i full offentlighet. Hammaren kom på ei tid andre nordnorske plateartister, de få som fantes, sang på bokmål. Og da NRK-folk fra landsdelen snakket bokmål på lufta (Arkiv/Foto: Trolltamp.com)

I 1974 gikk Jack i Scanax lydstudio i Oslo for plateselskapet MAI. Jack Berntsen og Kystfolket står det på coveret av singelen, men Kystfolket var mest en navn for anledningen; på musikere og korister. B-sida het "50 mil for Norge" (50-milsvisa), til støtte for kampen om utvidelse av den norske fiskerigrensa, til 50 mil.


DE SOM VAR MED:

Hovedvokal: Jack Berntsen. Trekkspill: Kyrre Iversen. Cello, bass, fele: Steinar Ofsdal. Gitar: Bent Patey, Jack Berntsen. Mandolin: Morten Lindbæk. Kor: Arvid Esperø, Elin Lillevik, Jenn Mortensen, Jon Arne Corell og Tore Haraldsen. Produsent: Arvid Esperø. Tekniker: Christian Wille.

I 1976, to år etter singelen, kom en ny innspilling av "Bygdevise" på Lp-plata "Med Hammar og Høtt", også den på MAI. Denne gangen hadde Jack Lovisa på laget.

I 1996 kom "Bygdevise" ut i ny innspilling, på Jack Berntsens første cd-album (Med røde roser - the best of Jack Berntsen), i sin helhet innspilt og produsert i Bodø.


-VISA OVER ALLE NORDNORSKE VISER

I boka Fram fra de hundrede mile (Universitetsforlaget 1992) skriver forfatteren Finn Stenstad at "Bygdevise" er "visa over alle nordnorske viser".

"Symbolet og kampsangen, ja, rett ut sagt opptakten til den nordnorske kulturreisningen og det litterære gjennombruddet tidlig på 1970-tallet." Skriver Stenstad.

Den ble også snart en plate-hit. Den kom på Norsktoppen og ble radiospilt på NRK daglig den første tiden.

HER KAN DU HØRE originalinnspillingen:

Ny digital versjon av innspillingen kommer neste år.

LES MER HER: Hammaren Edvard tar steget fra vinyl - 40 år etterpå!

LES OGSÅ: Festivalen Troilltampen - suksess og motbør.

 

Om du sitter på informasjon, bilder eller annet som kan kaste lys over historien om Jack Berntsen og visebølgen, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt.

Protestsangerens forbilder

Woody Guthrie. Bob Dylan. Hank Williams. Visedikteren og protestsangeren Jack Berntsen hadde sine forbilder. Men glem ikke Frelsesarmeen i Bakkan!

SKATT FRA USA: Funn i Jack Berntsens  frimerkesamling. Jack holdt over lang tid et årlig foredrag om norsk litteratur for amerikanske besøkende i Lofoten. Han flettet alltid inn noen ord om sin beundring for Hank Williams. Det kan jo tenkes at en av tilhørerne har sendt Jack en gavehilsen i ettertid. (Foto/Arkiv: Trolltamp.com)

Av Billy Jacobsen

Og forbildet over dem alle: Woody Guthrie (1921 - 1967), en sterkt sosialt og politisk engasjert amerikansk folkesanger, mest kjent for This Land is Your Land. Guthrie skrev "Denne maskinen dreper fascister" på sin gitar, og han kalte sangene sine "folkets egne sanger".

THIS MACHINE...: Woody Guthrie hadde stor betydning for den progressive visebølgen, og var et forbilde for artister som Bob Dylan og Joan Baez.

Jack siterte ofte Guthrie: "Jeg hater sanger som får folk til å føle seg små". Eller Jack kunne gi deg historien bak en sang; som den bitre Deportee - om deportering av omkomne meksikanske landarbeidere. Og det er jo et umiskjennelig lynne av Guthrie i Jack Berntsens visjon for etableringen av festivalen Troilltampen, når Jack da sier at det viktigste er at folket skal synge sine egne sanger, om sine egne liv, på sitt eget språk, i dette tilfelle sin egen dialekt.


DYLANS  ÅNDELIGE FAR
- Woody Guthrie er den som har betydd mest for utviklingen av populærmusikken i hele den vestlige verden, uttalte Jack i et intervju, og begrunnet dette særlig med at "Woody Guthrie var den åndelige far til Bob Dylan.

BOB DYLAN hadde Woody Guthrie som sitt store ideal. Han besøkte den brutalt sykdomsrammede Guthrie og sang for ham mens han lå på sitt siste.

Men lenge før Jack hadde hørt om Guthrie er det Fine og Lovisa som sørger for underholdningen. Disse to damene eide og bodde i huset i Skillvassbakk på Hamarøya, lokalt bare Bakkan, som ble brukt til skole i bygda. En todelt skole for et tjuetalls unger, der lille Jack velvillig opptrådte når sjansen bød seg, med egne historier i skolestua, eller han spilte munnspill.


FRELSESARMEEN I BAKKAN
Men Fine og Lovisa huset iblant også Frelsesarmeen. Uniformerte damer og herrer med gitarer og trekkspill. Og Jack møtte opp, og han mollkoste seg under den unisone sangen og de rytmiske melodiene. Maken fantes ingen steds i milevis omkrets. Selv på radioen var det evigheter mellom feiende fengende sanger. Forøvrig skulle radioen helst stå av. Radioen i heimen gikk på batterier. Og batterier kostet penger. Det viktigste med radioen var tross alt værmeldingen.

MED GITAR: Jack Berntsen i 15-16-årsalderen. Gutten
fra Tverråsen er tydelig påvirket av stilen til sine forbilder

Men Jack hørte radio. Og en vakker dag under Ønskekonserten sto verden plutselig bom stille i 1 minutt og 55 sekunder: Elvis Presley! That's All Right Mama! Elvis var da 19 år. Jack 14, og skulle snart til Drag i Tysfjord for å gå på Framhaldsskole. Og det var på Drag han lærte sine første gitargrep, med Frelsesarmeen og et lite knippe sterke radioopplevelser som musikalsk ballast.

De neste årene spillere Jack til dans i skoleferiene rundt om på Hamarøya: på Ulvsvåg og Innhavet, Oppeid og Storjord. Og nå har han også begynt å lytte til Radio Lux, som sendte popmusikk og reklame til det meste av Europa via en kraftig sender i Luxembourg, også til langt nord i Norge, best etter solnedgang. I tillegg gjør Jack det skarpt på skolen. Han går ut av gymnaset med toppkarakterer.

TIL OSLO
Høsten 1963, etter å ha jobbet to år som lærer på realskolen i Kjøpsvik, sitter han på toget mot hovedstaden. Han skal studere historie, engelsk og nordisk.

Samtidig har Bob Dylan (1941 - ), et halv år yngre enn Jack, slått gjennom internasjonalt, med sitt album nr. 2: The Freewheelin'.

Det er nå, under tiden i Oslo, Jack fordyper seg i Woody Guthries liv og musikk. Og han følger Dylan, plate for plate. Og han vanker på viseklubben Dolphins på Club 7. Der spiller Lillebjørn Nilsen, Kari Svendsen, Lars Klevstrand, Åse Kleveland. Dolphins åpnet i 1965, på initiativ av en nordmann som nettopp var hjemvendt fra USA, og som hadde snappet opp ideen der borte. Slik nådde visebølgen Norge.

Guthrie. Dylan. I Jack sitt hjerte. Og en tredje amerikaner, grenseløst folkekjær, kanskje den aller første virkelig superstjerna i Amerika, Hank Williams (1923 - 1953), i all sin enkelhet og storhet, langt på vei i samme musikktradisjon som den amerikanske Frelsesarmeens gitarlåter hadde sitt utspring. Armeen kunne sikkert godt også lånt noen tekster av Williams:

Fra DUST ON THE BIBLE:
Dust on the Bible, dust on the Holy Word The words of all the prophets and the sayings of our Lord


HJEM LANGT MOT NORD
Våren 1968 sitter filologen Jack Berntsen på toget nordover. Gitaren oppi hattehylla. Noen flere grammofonplater i kofferten siden sist. Exit Oslo. Hjem, hjem langt mot nord. Lyst hele natta. Ennå sne på Saltfjellet. Han skuer ut. Kanskje nynner han en strofe. Han har fått smaken på visebølgen. Hva hadde han tenkt, planlagt, der han satt på toget, bare noen få måneder før han kom til å starte Lovisa i Svolvær, visegruppa med samme navn som Lovisa i Lovisa i Skillvassbakk; hun som en gang i sine yngre dager hadde tjenestegjort for Frelsesarmeen nettopp i Svolvær.

SUPER-STJERNE: Hank Williams - i sin tid amerikansk superstjerne, og blant favorittene i Jack Berntsens platesamling

Så han seg sjøl som protestsanger allerede da, etter tiden med åndelig føde fra Guthrie og Dylan, rotekte amerikanere, og kveldene på Dolhins? Eller var det lufta under Lofotveggen som satte den ferske gymnaslæren i gang - som skulle utløse den nordnorske visebølgen; opptakten til den store kulturreisningen i landsdelen? Ja. Ja.

Lovisa sang enstemmig, med kraft og sjarm - til trekkspill og gitar:

Å søng e vårres våpen
Sterk e vårres ord
som ska kjempe førr at framtida
ska bli lysar der vi bor

Resten er historie.

Om du sitter på informasjon, bilder eller annet som kan kaste lys over historien om Jack Berntsen og visebølgen, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt.

Her debuterer en visekonge

Dette er hans aller første opptreden som visesanger, alene med gitar foran et publikum. Året er 1967. Langt sør i storbyen Oslo.

VISEDEBUT: Jack Berntsen spiller for Håløyglaget i Oslo i september 1967. Det er hans første opptreden alene med gitar foran et publikum. Jack elsker å stå på scenen. Det vises fra første dag. (Foto: Asbjørn Thomassen/Arkiv: Trolltamp.com)


Av Billy Jacobsen

Den unge mannen fra utkantgården Tverrås ved Skillvassbakk i Hamarøy fikk til og med debuten sin omtalt i Dagbladet, som i en liten enspalter skriver at Jack Berntsen er et navn "vi kjem til å møte fleire gongar...".

FAKSIMILE: Klipp fra Dagbladet september 1967, funnet i en plastsekk i Jack-samlingen. Det konkluderes med at dette er en mann vi kommer til å møte flere ganger (Arkiv:Trolltamp.no)

Anledningen var en kaffekveld i den nordnorske foreningen Håløyglaget, der Jack ble godt mottatt av publikum, ifølge avisen. Han hadde åpnet med ei vise av Evert Taube, og så gått over til sanger han sjøl hadde tonesatt; til tekster av Gunnar Reiss-Andersen, Arne Paasche Aasen, André Bjerke og Herman Wildenvey.

"Melodiane som Berntsen hadde laga stod godt til tekstane, og han akkompagnerte seg sjøl fint på gitar," heter det i Dagbladet.

-Jeg vet at Jack hadde begynt å komponere da, men jeg kan ikke huske at han spilte noen egne melodier eller sanger med oss i Iversens Trio, sier hans gode venn gjennom livet, Kyrre Bill Iversen. Jack spilte i Iversens Trio på dansefester i hjemtraktene mens han studerte i Oslo (1963-68) - i sommerferiene, rundt juletider og i påsken.

-Jack elsket Country and Western, særlig Hank Williams. Men han sang også viser. Han likte særlig Cornelis Vreeswiijk.

-Men det var du som var stjerna i orkesteret, siden navnet var Iversens Trio.

-Det ga seg litt sjøl, siden jeg spilte trekkspill. Jack sang og kompet på gitar, og Sverre (Eriksen) spilte bass. Men jeg dro melodiene. Det var jeg som kjørte vals og tango. Trekkspill var veldig in den gangen.

Det var en ung mann (27 år), men slett ingen skårunge som debuterte som solo visesanger for Håløyglagets medlemmer og gjester i Oslo 67. Men all senere aktivitet tyder jo på at Jack Berntsen nå hadde funnet sin stil.

PLAKAT: En noe falmet hjemmelagd plakat for Iversens Trio, trolig fra 1964. Skrevet på baksiden av en reklameplakat for iskrem. (Arkiv: Trolltamp.com)

EMISSÆR-GITAR

Jack lærte sine første gitargrep hos tante Ingeborg Ellingsen på Drag i Tysfjord. Han bodde hos henne mens han gikk på framhaldsskolen på stedet (1955-56). Søskenbarnet, Ragnhild Larsen (f. Ellingsen), minnes at Jack først prøvde seg på et trekkspill de hadde i heimen på Drag.

ISKREM: Baksiden av plakaten for Iversens Trio, den gang en Krone-is kostet 1 krone og man kunne kjøle seg kraftig  ned med Rakett og Blokk. En Is-pram kunne slepes fra fergekiosken mens en Pistasj-pinne kunne nytes for femti øre.

-Men mamma syntes han var så hardhendt med trekkspillet at hun etter ei tid gikk over til naboen for å låne en gitar. Emissærgitaren, som vi sa, for i nabogården brukte de å ha kristne møter når det var omreisende emissærer på besøk. Denne lånte Jack så lenge han var på Drag.

- Det var jesusgrepene han lærte hos Ingeborg, men det holdt jo til mange køntrilåter, sier Kyrre Iversen, sjøl opprinnelig fra nettopp Drag.

EL-GITAR

Jack tok realskolen i Kjøpsvik og gymnaset i Finnfjordbotn, og på et eller annet tidspunkt denne tiden kjøpte han sin første egne gitar, en elektrisk gitar, med lånte penger.

- Jack opptrådte nok på en og annen dansefest denne perioden, med gitarkomp til en trekkspiller og lignende. Men det var først med Iversens Trio at det ble litt sving på det. Vi fikk bra med spillejobber, og etter hvert et godt repertoar, sier Kyrre.


Etter realskole og gymnas jobbet Jack et par år som lærer på industristedet Kjøpsvik, der han forøvrig også ble født. Så bar det til studier i filologi ved Universitetet i Oslo. Han har åpenbart allerede da fått smaken på scenen, og spiller flere ganger for Nordlandsklubben i Lillestrøm, sammen med trekkspilleren Svenn Larsen fra Vesterålen. Og han opptrer for Håløyglaget.

MINNER: Ølbrikker påtrykt VM 1966, suvenir fra Jack sin studietid i Oslo, over en takbjelke på hytta i Tverråsen, der det meste av Jack-samlingen ble lagret. (Foto: Trolltamp.com)

 

 

Da hjelper det godt å ha egen gitar, som Jack kjøpte for 400 kroner, lånt av sin yngre bror Magne, nyss hjemkommet sjøgutt i utenriksfart med cash i baklomma.

- De pengene har jeg ennå ikke fått tilbake, sa Magne til undertegnede da vi møttes i anledning Jacks 60-årsdag. - Men jeg anser disse pengene som min gave til tonekunsten, humret broder Magne.

 

Om du sitter på informasjon, bilder eller annet som kan kaste lys over historien om Jack Berntsen og visebølgen, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt.

Hammaren Edvard tar steget fra vinyl - 40 år etterpå!

KLASSIKER: En klassiker i norsk visearv, men ikke i original tapning etter at vinylplata fra 1974 var utsolgt. Men nå kan det ordne seg. (Foto: Trolltamp.com).

Endelig blir klassikeren Kor e hammaren Edvard - sammen med alle de andre visene til Jack Berntsen (1940-2010), tilgjengelig der all annen musikk formidles!

 Jo Nicolay Berntsen

Jo Nicolay Berntsen

-Ja, det ligger an til en digital lansering av samtlige innspillinger neste høst.

Det sier Jo Nicolay Berntsen, sønnen til Jack, som sammen med Billy Jacobsen og Karl Emil Rikardsen i prosjektet Trolltamp arbeider for å få alle de gamle innspillingene til Jack Berntsen frem i lyset.

-Pappa startet platekarrieren sin med "Hammaren". Det er 40 år siden. Underveis har et par av plateselskapene han brukte gått konkurs, så det har tatt litt tid å ordne opp. I tillegg har flere originalinnspillinger vært på avveie i lange tider, sier Jo Nicolay, som sammen med søstrene Steivor og Ingebjørg har etablert selskapet Lille Bolla Bølla AS for å ivareta interessene til sin fars verke, blant annet i samarbeide med Norsk Noteservice og Universal Music Norge.

Trolltamp-prosjektet

-Vi har de siste par årene også samarbeidet med Jacobsen og Rikardsen, som har foretatt en fullstendig og profesjonell gjennomgang av den digre og mildt sagt kaotiske samlingen som pappa etterlot seg. De to har mange spenstige ideer om hvordan denne samlingen kan være utgangspunkt for nyskapninger, noe som selvsagt er svært inspirerende for oss i familien.

KLENODIUM: Prøvetrykk av singelen med “Hammaren” og “50-milsvisa” fra plateselskapet MAI til Jack Berntsen, uten label, og i hjemmelagd cover. (Foto: Trolltamp.com).

Uerstattelige innspillinger funnet

Det er også gjennom disse nevnte "arkeologiske utgravningene" i Jack Berntsens etterlatte samling at masterteipene, originalinnspillingene, til barneplatene (Lp-plater) Ongan i Lofoten og Lille Bolla Bølla og andre boller dukker opp. De lå i ei pappeske, som ellers var full av gamle aviser, ukeblader og masse løse filmruller.

-For en nyhet dette var å få! For en lettelse! utbryter Jo.

En gave

Karl Emil Rikardsen, leder av Relation04, som er ansvarlig for Prosjekt Trolltamp, sier at dette funnet alene nesten var verdt hele innsatsen.

-Jacks barneplater er en skattet kulturarv for hele Nord-Norge, ja for hele landet for den saks skyld. Det er en gave at disse innspillingene nå kan reproduseres med optimal kvalitet, og ikke minst at de endelig blir tilgjengelige.

Ifølge Jo Nicolay Berntsen jobbes det for en digital lansering av Jack Berntsen komplett på Spotify, Wimp og iTunes til det som ville blitt Jack Berntsens 75-årsdag, 14. oktober 2015.

VINYL PÅ EN SPIKER: Et minne fra visebølgens storhetstid (Lp’en “Det e håp i henganes snøre”) – slått opp av høvdingen sjøl med en spiker på hytteveggen i barndommens Tverråsen i Hamarøy. (Foto: Trolltamp.com)

Vinyl  - men heller ikke mer

CD-platene tok over for vinylplatene på 1980-tallet, og hadde i praksis overtatt hele markedet mot slutten av dette tiåret. Likevel kom ikke Jack Berntsen ut på cd før i 1996. Da med nyinnspillingen Røde Roser (album). Bygdevise (Kor e hammaren Edvard), selveste signalsangen til Jack, kom på vinyl i 1974, lp-platene Med hammar og høtt, og Det e håp i hænganes snøre kom på vinyl i 1976 og 1978, osv.. Siden da, etter at vinyl-utgavene var utsolgte, har de vært utilgjengelige. Men nå skjer det noe.

Lenke: Her innspilles tidenes første plate på nordnorsk

 

 

Festivalen Troilltampen - suksess og motbør

PÅ TRAPPA: Jack Berntsen og Lovisa på den aller første festivalen i 1973 på Ulvsvågskaret i Hamarøy. 350 personer løste billett. Trappa på idrettslagshuset var scene, utstyrt med en Vox-forsterker og to mikrofoner. (Arkiv: Trolltamp.com)

Av Billy Jacobsen

BILLETTKØ: Interessen for Troittampen økte på utover 1970-tallet. Noen som kjenner seg igjen?  (Arkiv: Trolltamp.com)

Troilltampen ble første gang arrangert på Ulvsvågskaret, Hamarøy i Nordland, i 1973. Festivalen ble en gedigen suksess, og en vesentlig drivkraft i den gryende nordnorske visebølgen på 1970-tallet.
Dette var Nord-Norges første visefestival, og samtidig landets eneste rendyrkede amatørfestival.
Etter tre år i Hamarøy ble festivalen flyttet til Storjord i Tysfjord. Der den ble arrangert årene 1976-1981, unntatt i 1980, da Nordland Vegkontor fikk satt en stopper, begrunnet med trafikale forhold.

10-årsjubileum

I 1982 flyttet Troilltampen til Gimsøya i Lofoten. Der ble også 10-årsjubileumsfestivalen arrangert i -83.
Etter dette begynner interessen for Troilltampen å ebbe ut. Den ser ut til å ha hatt si æra.
Men den har vært arrangert også etter årene (4 ganger) på Gimsøya, både i Lofoten, Hamarøy og Tysfjord – senest i 2005. Vi snakker da om mer sporadiske arrangementer, og også da med et noe annet innhold enn den "originale Troilltampen" 1973-1983.

 

Jack Berntsen og Lovisa

Visegruppa LOVISA

Det var visedikteren, artisten og kulturgründeren Jack Berntsen som hadde ideen til Trolltampen, inspirert av den amerikanske rockefestivalen Woodstock. Jack dro det hele i gang, med visegruppa Lovisa som arrangør; ei gruppe han hadde startet opp i Svolvær. I tillegg allierte arrangøren seg med lokale foreninger.

Motkultur

En trolltamp er på nordlandsdialekt en som er uskikkelig, og festivalen vokste frem som en motkultur, en motreaksjonen mot all kulturen som hadde kommet sørfra, den oslodominerte kulturen, forklarte Jack Berntsen da Troilltampen var etablert.

På egen dialekt

-Det fins voldsomme krefter blant vanlige folk. Vi har prøvd å få tak i disse kreftene; og la folk skrive, lage viser om sitt eget miljø, og på sin egen dialekt. På den måten blir det mer ekte. Folk får noe som de føler er sitt eget, sa Berntsen.

Kulturfestival

Trolltampen var i starten først og fremst en visefestival, men andre uttrykk fikk også sin plass: rock, og dikt – som høytlesning av forfatterne sjøl. Og billedkunstnere hadde utstillinger på festivalområdet, som også var en camp, med tilreisende ungdommer fra det meste av Nord-Norge, og etter hvert dels sørfra.

For mange av artistene var Troilltampen den første sjansen til å opptre på en ordentlig scene, for et større publikum. Og for noen ble den et gjennombrudd.

Her er et lite knippe av artister som har opptrådt på Trolltampen: Jack Berntsen, Lovisa, Halvdan Sivertsen, Nordnorsk Visegruppe, Kai Larsen og Medvind, Dag Kajander, Herbjørg Wassmo, Knut M. Myrland, Slakt, Elisabeth Skaar-Christensen, Tysfjord Sang og Sement, Ragnar Olsen, Marit Mathisen, Mathis Hætta, Dr. Fish, Håkon og Frank A. Jenssen (far og sønn), Karstein Berg, Men Snill, Johan Moe, Stefan Lybäck, Tom Paley, Tore Bongo, Karlsøy Prestegård, Kriminell Ungdom.

3600 tilskuere

Allerede andre året, Ulvsvåg 1974, var det 1500 tilskuere på Troilltampen, og 40 artister/band på scenen.
Toppåret kom på Storjord i 1979, med 200 aktører og 3600 tilskuere – i strålende sommervær.

Hamarøy, Tysfjord og Lofoten

Her er en oversikt over stedene for Troilltampen:
1973, 1974, 1975: Ulvsvåg, Hamarøy.
1976, 1977, 1978, 1979, 1981: Storjord, Tysfjord.
1982, 1983, 1984, 1985: Gimsøy, Vågan i Lofoten.
1986, 1987: Kalle, Vågan i Lofoten.

Fra og med 1996 er det arrangert enkelte Troilltamp-festivaler på Storjord i Tysfjord, av en noe annen karakter enn de opprinnelige festivalene, og som heller ikke har oppnådd særlige besøkstall. Det har også i ettertid vært festivaler på Ulvsvåg.

Alkoholen ei mare

PÅ PLAKATEN: Alkoholforbudet ble stadig mer synlig på plakaten. (Foto: Trolltamp.com)

Bakom suksessen red underskudd og økonomiske problemer Troilltampen i mange år. Og fylla har skylda, indirekte, for det var fyll og uro som var argumentet til de som var imot festivalen, og som var politiets begrunnelse for sitt pålegg om politivakthold - som kostet arrangøren mer enn den kunne bære.

Derfor ble ALKOHOLFORBUD det viktigste budskapet i markedsføringen av Troilltampen, mer og mer viktig som årene går, ja "alkoholforbud" troner øverst på plakaten, som om det var en kristenleir. Noe som står i skarp kontrast til senere tiders festivaler, der festivalområdet nærmest er ei lysløype av pubtelt, der ølsalget er en vesentlig del av arrangørens inntekter.

Kampanje mot Troilltampem

Det var en allmenn oppfatning at Troilltampen hadde et dominerende innslag av ungdommer på den politiske venstresida. Dette var neppe like uproblematisk for alle, slettes ikke at festivalen vokste seg stadig større utover 1970-tallet, og at den fikk stadig bredere mediedekning. At den var en bevegelse som ble stor og sterk.

Men egentlig ble Troilltampen svakere. Samtidig som inntektene økte, økte kostnadene til vakthold. Politiet hadde pålagt arrangøren politivakthold - i sin helhet for arrangørens egen regning. Selv etter rekordåret 1979 var det røde tall i bøkene.

Men det kom også annen motbør: På nyåret i 1980 iverksettes en underskriftkampanje blant grunneiere i Storjord-området, med krav om at festivalen må fjernes for all ettertid, på grunn av "bråk, uro og fyll", som det heter i et brev til lensmannen, underskrevet av et 20-talls grunneiere.

"Musikk med slagverk og forsterkere starter opp her på fredag og holder på så å si i ett kjør til søndags ettermiddag," heter det i grunneiernes protestbrev, som samtidig påpeker et "Trafikkproblem E6" uten videre begrunnelse.

 

Full stopp

POLITI-BILAG: Noen ganske små bilag med utkvittert honorar for vakthold. Men summen av regningene for politivakthold ble en tung utgiftspost for Troilltampen. (Foto: Trolltamp.com)

Etter ei tid kom stoppordren. Og den kom, som lyn fra klar himmel for Jack Berntsen & Co, fra Vegkontoret. Troilltampen fikk ikke lov til å bruke avkjørselen fra E6.

Festivalen måtte altså avlyses i 1980 på grunn av trafikale forhold. En beslutning som står i pussig motsetning til at Troilltampen fikk klarsignal for ny festival samme sted i 1981, under nøyaktig de samme trafikale forhold som året før.

Og politiregningene fortsatte også som før. I 1981 var det åtte politifolk på vakt, ved siden av arrangørens egen vaktstyrke, denne gangen 40 personer fra Svolvær Idrettslag.

Vet du mer om avlysningen av Troilltampen 1980, kan du skrive HER.

Kilder:
Jack Berntsens arkiv (v/Trolltamp.com)
NRK Nordland Fylkesleksikon
Nord-Norges Trubadur (bok, Kolofon, 2005)
Troilltampen (bok, Nordnorsk Magasin 1983)

 

Fakta om Jack Berntsen

Av Billy Jacobsen

Joakim Jan Aril (Jack) Berntsen (f. 14.oktober 2010 – 5.oktober 2010)
var filolog, visedikter, forfatter og artist.

Jack Berntsen er født i Kjøpsvik i Tysfjord. Han vokste opp i Hamarøy, på utkantgården Tverråsen i Skillvassbakk.  Han tok cand.mag. ved Universitetet i Oslo (engelsk, historie og nordisk). Etter avsluttende eksamen (1968) flyttet han tilbake til Nordland; da til Svolvær i Lofoten.

 

Lovisa og Troilltampen

Visegruppa Lovisa

Han startet viseklubben Lovisa i Svolvær i 1968, og visefestivalen Troilltampen i 1973, som dette første året ble arrangert på Ulvsvåg i Hamarøy.

Jack Berntsen begynte tidlig i tenårene å spille i danseorkestre på Hamarøya. Under studietiden i Oslo på 1960-tallet høstet han mer inspirasjon og lærdom i nærvær av hovedstadens gryende visemiljøer. Etter etableringen av Lovisa i Svolvær, begynte han å lage egne tekster og melodier. Og med sangen Kor e hammaren, Edvard (singel på plateselskapet MAI, 1974), ble Jack Berntsen nasjonalt berømt. Dette var aller første sangen på nordnorsk dialekt utgitt på plate.

 

Barnesanger

Jack Berntsen holdt et stort antall barnetimer omkring i Nord-Norge. Han ga ut to Lp-plater med barnesanger, og to visebøker med barnesanger.

Jack Berntsen giftet seg i Svolvær, og sammen med kona Ingrid fikk han tre barn: Steivor, Ingebjørg og Jo Nicolay.

Han jobbet som adjunkt ved gymnaset i Svolvær/Svolvær videregående skole 1968 – 2002. Han ble boende i Svolvær resten av livet.

Jack Berntsen er beæret med statue på kaipromenaden i Svolvær sentrum. Den ble avduket i oktober 2005 av Arthur Arntzen. Statuen er lagd av Arne Mæland.

150 verker
Med tekster og melodier er JB registrert i TONO med cirka 150 verker.

Plateutgivelser
Bygdevisa (Kor e hammaren Edvard) / 50 mil for Norge (1974) - single
Med Hammar og høtt - sammen med visegruppa Lovisa (1976)
Det e håp i hænganes snøre (1978)
Ongan i Lofoten (1981)
I ly av Lofotveggen (1984)
Lille Bolla Bølla (1986)
Badestrandsballade (1986) - single
Bussjåfør (1986) - single
Nordover (1990)
Med røde roser – The best of Jack Berntsen (1996).
Det gode liv (1999) – single
NRK har gjort flere innspillinger med Jack, som ikke er utgitt på plate. Blant disse: Vi sei nei, nei, nei, selve fanesangen til neibevegelsen foran folkeavstemningen i 1994 om norsk medlemsskap i EU.

Bøker
Det e lys lenger frem (Visebok. Nordnorsk Forfatterlag, 1976).
Sol bakom skyan (Visebok. Oktober Forlag,1979/87).
Ongan i Lofoten (Visebok. Oktober Forlag, 1981).
Lille Bolla Bølla (Visebok. S-Forlaget, 1986).
Sanga i Søkk og kav (Visebok. Samlaget, 1985).
Truls & Kato (Eventyr. Lille Bolla Bølla AS).
 
Fjernsyn
Jack Berntsen har deltatt i en rekke radio- og tv-programmer. Han har lagd barne-TV for NRK (1985): Da TV’n gikk i stykker. Samt Ongan i Lofoten – Jack synger med barn i Henningsvær (1992).

Teater
Jack lagde flere eventyr. Ett av dem ble i 2003 satt opp som turnestykke på Hålogaland Teater (Jacks eventyrverden) – med Jack Berntsen sjøl på scenen. Stykket fins i flere antologier.

Utmerkelser
Jack Berntsen er hyllet med mange priser, blant annet disse:

1981: Nordland fylkes kulturpris
1982: Blix-prisen
1985: Prøysenprisen
2007: Statens stipend for eldre fortjente kunstnere, for ”mangeårig og verdifull innsats”.

Kilder:
Jack Berntsens arkiv (v/Trolltamp.com)
NRK Nordland Fylkesleksikon
Nord-Norges Trubadur (bok v/Sverre H. Eriksen)
Snl.no
Wikipedia.no