Jack Berntsens Arkiv

75-årsbølge for Jack

-Nå tar vi 75-årsbølgen for Jack! Det blir en kunstnerisk og musikalsk opplevelse for minneboka!

ÅRETS BILDE: Bildet er fra en reportasje i Dagbladet sommeren 1997. Bildet ble av Pressefotografenes Klubb kåret til Årets Bilde i klassen portrett. Foto: Lars Eivind Bones

Journalist Billy Jacobsen har vært prosjektleder for arbeidet med arkivet etter Jack Berntsen (1940 - 2010), og ser frem til å få dele funn fra samlingen med publikum. Og i tillegg få feire Jack med konsert.

         -Jack ville fylt 75 år denne uka, og fredag kommer folk fra fjern og nær til Kabelvåg for å feire og minnes visedikteren og kulturgründeren.

 

Utstilling og festkonsert

Det starter med en premiere i Galleri Lille Kabelvåg, med utstillingen "Jack Berntsen og den nordnorske visebølgen" - med bilder og plakater, klipp,  lysbilder og lydopptak fra visebølgens urtid. Og en hel liten vegg med fakta i en tidslinje, spekket med bilder og andre illustrasjoner. Det meste av materialet hentet fra Jack Berntsens arkiv.

         Etterpå åpnes dørene til konsert i det legendariske forsamlingslokalet Arbeidern i den gamle lofotbyen, nabobygget til galleriet. Den er sydd sammen i Jack Berntsens ånd av Lofoten Jazzklubb; med Lofoten Minivoices (barnekor), visegruppa Lovisa i comeback (!), med De Tre Musketerer, med Sigrun Loe Sparboe i sin første konsert etter siste plateslipp, trekkspillvirtuosen Terje Brun, og ikke minst Boknakaran. Og med forfatteren Frank A. Jenssen som konfransier.

 

En bauta

-Det er kanskje først i ettertid vi forstår hva Jack Berntsen egentlig betydde - for bruken av nordnorsk dialekt, og for den nordnorske visebølgen; som jo også var vesentlig drivkraft i den kulturreisningen som landsdelen opplevde på 1970-tallet og inn på 80-tallet. Han Jack var en bauta, fastslår Jacobsen.

         -Etter oppsatt program tar Boknakaran showet til nye høyder med musikalsk Jackfest og jam. Folk skal få mollkose seg!         

        

 

Salmedikteren Jack og sosialisten Jesus

-Jesus var den store sosialisten, mente visedikteren Jack Berntsen. Mens Woody Guthrie sa det slik: Jesus var Den Store Revolusjonære.

Av Billy Jacobsen

Jack Berntsen komponerte en julesalme i 1976. Men han ga den aldri ut.
-Den er kanskje noe av det fineste jeg har laget, mente Jack, også mange år senere.
Men var han sjøl religiøs? Ikke så godt å si. Han ga i hvert fall ikke uttrykk for det. Men heller ikke det motsatte.

Julesalmen hans, "Til høytid klokkene ringer", spiller på de rike og mektige på den ene siden, og de undertrykte på den andre. Her er ett av versene:

Tømmermannssønnen han levde
og vandret blant fattige, små
Han talte for treller som strevde
de skulle himmelen få.
Men dette er lenge siden,
og kirken har glemt hva han sa
Hans ord er blitt endret med tiden
Han er blitt den de rike vil ha.


MENT SOM EN HYLLEST

-Salmen var ment som en hyllest til han som talte de svakes sak, uttalte Jack i boka "Nord-Norges trubadur" (Sverre H. Eriksen 2005). Her er siste verset:

Hør julekveldsklokkene kaller
du som stenger for arme din dør
Det er mange i mørket som faller
Det er mange som sulter og blør.
Men engang skal klokker forkynne
at slavenes lenker er brutt
Da skal ei ny tid begynne
for hver stallfødte jente og gutt.

-Det er jo revolusjonen, det, fortsatte Jack i boka: -De stallfødte er symbolet på de svakeste, de som er født helt nederst på rangstigen. Jesus var jo en av dem.


SANG OFTE I KIRKA

 KIRKEKONSERT i Vågan Kirke, Kabelvåg. Faksimile fra boka  Nord-Norges Trubadur (2004). Foto: Turid Hansen.

KIRKEKONSERT i Vågan Kirke, Kabelvåg. Faksimile fra boka  Nord-Norges Trubadur (2004). Foto: Turid Hansen.

Jack sang i kirka rett som det var. Og i pinsen 2004, under feiringen av et kirkejubileum, var Vågan kommunes gave til jubileumsfesten et innslag med Jack og to av barna hans, Steivor og Jo Nicolay. "Jeg er en seiler på livets hav" sang de da, til en melodi som Jack hadde lært hos sin far, Johan Berntsen. Sangen ble fremført i Vågan kirke i Kabelvåg.


 

-JESUS VAR EN REVOLUSJONÆR

Den amerikanske folkesangeren og protestsangeren Woody Guthrie, Jack sitt store musikalske forbilde, var også opptatt av Jesus.

 WOODY GUTHRIE

WOODY GUTHRIE

Guthrie, med ordene "This Machine Kills Fascists" påmalt gitaren sin, er nok lettere å forstå som kommunist enn som kristen. Men det er ikke sikkert at han så på seg sjøl som noen av delene, slik jeg leser "Portrait of a Populist" av Rob Collins (Oklahoma Gazette); en bakgrunnsartikkel som blant annet tar for seg flere biografier om Guthrie.

Ei vanlig tolkning av Guthrie er at han identifiserte seg med de humanistiske prinsippene til Jesus, og at dette kom til uttrykk i mange av sangene hans.

 PETE SEEGERS

PETE SEEGERS

Pete Seeger, amerikanske folkesanger, forfatter og aktivist, som ei tid også spilte sammen med Woody Guthrie; mente at den religiøse oppfatning til Guthrie var at "Jesus var en stor revolusjonær person".

 

En velkjent og uslitelig sang av Guthrie, "Jesus Christ" (1940), begynner slik:

 

Jesus Christ was a man that traveled through the land
Hard-working man and brave
He said to the rich, "Give your goods to the poor,"
so they laid Jesus Christ in His grave.

 

Hør Woody Guthrie synge "Jesus Christ" på Youtube

LES OGSÅ: Jack Berntsen-samlingen - ei skattekiste
LES OGSÅ: Protestsangerens forbilder.

Om du sitter på informasjon, bilder eller annet som kan kaste lys over historien om Jack Berntsen og visebølgen, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt.

Ukens Bilde # 8

BLINDERN 1963. Dette er det eneste bildet vi har funnet av Jack Berntsen fra studietiden på Blindern (1963-68). Et flott bilde synes vi.  Fin i antrekket og fordypet i Aftenposten, over en kopp kaffe i studentkantina. Kanskje med fremtidsplaner som ennå ikke handlet så mye om om visesang, Lovisa, Tråilltampen, EF- og fiskerigrense-strid? Dialektproblematikken ble han imidlertid tidlig konfrontert med.

- I hovedstaden kunne man knapt få kjøpt seg et grovbrød uten å legge om dialekten, hevdet han. Nedverdigende og noe han senere i livet skulle gjøre mye for å rette på.

Vi er veldig interessert i å komme i kontakt med personer som studerte sammen med Jack på denne tiden, eller andre som kan informere oss om Jack og studieårene i Oslo. (Foto:Ukjent/ Arkiv: Trolltamp.com)

 

Se også: Her debuterer en visekonge

Om du sitter på informasjon, bilder eller annet som kan kaste lys over historien om Jack Berntsen og visebølgen, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt.

50-milsvisa runget i sommernatta

AKSJON FOR KYSTEN: Jack Berntsen og Lovisa sang "50 mil for Norge" til støtte for "Aksjon Kyst-Norge".  Bak fra venstre: Martin Pope, Jack Berntsen, Per-Kai Prytz, Geir Fredriksen, Ann Barbro Dahl og Kari Bremnes. Foran fra venstre: Knut Utnes, Jenn Elisabeth Mortensen, Ruth Karin Paulsen, og Britt (Olsen) Talmo. Men av disse var det bare Jack og Jenn som var med på plateinnspillingen i Oslo. (Foto: Frank A. Jenssen)

Selvtilliten glødet blant neifolket etter seieren i EF-avstemningen høsten 1972. Nå kunne alle kamper vinnes - om så med sangen som våpen.

Av Billy Jacobsen

"Opp til kamp for vårt hav! Opp til kamp for vårt folk!" lød det med kraft og patos fra Jack Berntsen og Lovisa fra den vesle scenen på Ulvsvåg i Hamarøy. Det var sommeren 73, på den aller første Troilltampen. Og den blodferske kampvisa, "50 mil for Norge", runget også ved bålet i den nordlandske sommernatta, til taktfast gitarkomp.

I Nordland hadde 72,5 prosent av folket stemt nei til EF (EEC - nå EU), mens resultatet på landsbasis ble 52,5 prosent nei. I Oslo hadde 66 prosent stemt JA!

KLAR MENING: Kampen for kysten handlet også om olje versus fisk. Billedkunstneren Tor Erdahl uttrykte seg blant annet slik (Foto fra Galleri Lille Kabelvåg)


KAMPEN FOR HAVET

Våren etter, i mai 1973, ble aksjon Kyst-Norge stiftet på Gravdal i Lofoten, med hovedmål å få utvidet den norske fiskerigrensa fra 12 til 50 nautiske mil. Bakgrunnen var konflikten mellom kystfiskere og utenlandske trålere. Og overfiske, som truet fiskebestandene. Brennbare temaer som også hadde vært en del av EF-debatten.

Straks etter stiftelsen ble Jack Berntsen oppfordret til å lage en støttesang til aksjonen, av en lærerkollega på gymnaset i Svolvær, Jens Andvig, lokalt profilert lederskikkelse på den radikale politiske venstresiden.

Jack kvitterte umiddelbart med tekst og melodi: "50 mil for Norge" - som skulle bli en av de mest kjente sangene på Lovisa sitt repertoar. Visa ble fremført på flere av Aksjon Kyst-Norges arrangementer og på andre konserter. Og den kom på singelplate i 1974, som B-sida til klassikeren "Kor e hammaren, Edvard".

KAMPSANGER: På LP-plata "Med Hammar og Høtt" (1976) følger Jack og Lovisa opp med nye kampsanger, med titler som "Nord for 62 - mot olje og førr fesk". (Foto/Arkiv: Trolltamp.com)


IKKE ALLE LIKE RØDE

Det politiske engasjementet til visegruppa Lovisa skulle føre til at enkelte medlemmer sluttet. Det kan ha blitt for mye venstrevri. For mye politikk. For mye protest.  

Men forholdsvis få. Forøvrig behøvde ingen å tvile på gruppens profil. I formålsparagrafen heter det nemlig at dette er en "viseklubb som skal arbeide for å fremme en progressiv musikk-kultur", og "bekjempe kommersiell spekulasjon i kulturlivet".

Og Lp-plata til Jack Berntsen og Lovisa (MAI 1976) fikk tittelen "Med hammar og høtt" - med undertittelen "Sanga fra Kystnorge i kværdag og kamp". Der fins viser som "Trålvisa", "Nord for 62" og "Støtt Islands kamp" - et Island som da kjempet for utvidelse av egen fiskerigrense.


DISSE VAR MED:

Dette er sangerne og musikerne som bidro på innspillingen "50 mil for Norge" (50-milsvisa) i 1974: Hovedvokal: Jack Berntsen. Trekkspill: Kyrre Iversen. Cello, bass, fele: Steinar Ofsdal. Gitar: Bent Patey, Jack Berntsen. Mandolin: Morten Lindbæk. Kor: Arvid Esperø, Elin Lillevik, Jenn Mortensen, Jon Arne Corell og Tore Haraldsen. Produsent: Arvid Esperø. Tekniker: Christian Wille.

LES OGSÅ: Her innspilles tidenes første plate på nordnorsk
LES OGSÅ: Hurtigrutekrise avfødte viseklassiker


Og her er teksten til "50 mil for Norge" i sin helhet:
Tekst og melodi: Jack Berntsen

I storm og i stille
i solskinn og fokk
på dekk og på tilje
vi kjemper i flokk, -

for stua der hjemme
med åker og mark
og den kyst hvor vi fisker
fra skøyte og sjark, -

Refreng:
For 50-milsgrensa
vi våger en dyst.
Opp til kamp for vårt hav!
Opp til kamp for vår kyst!


Vi tror ei på løfter
for stormenn i sør.
Vi seiler for Nordvindens
våknende bør.

Mot fremmede makter
som vil rane vårt hav
skal vi stevne vår båt,
skal vi hevde vårt krav.

Refreng:
For 50-milsgrensa
vi våger en dyst.
Opp til kamp for vårt hav!
Opp til kamp for vår kyst!

 

Om du sitter på informasjon, bilder eller annet som kan kaste lys over historien om Jack Berntsen og visebølgen, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt.

Ukens Bilde #7

Vi holder oss til de små scenene. For anledningen er soveposen tatt med ut av teltet. Den fungerer som sofa i det grønne.  Bak sitter tre damer og en trubadur. Og sikkert noen mygg som summer seg  og avventer situasjonen? Her er det jo nok å ta av, bare temperaturen stiger noen grader. Nordnorsk sommer med anorakk, skjerf, ullteppe, gitar og munnspill innbyr jo til litt av hvert. Hvem er de og når er det? (Foto: Ukjent/Arkiv: Trolltamp.com)

 

Om du sitter på informasjon, bilder eller annet som kan kaste lys over historien om Jack Berntsen og visebølgen, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt.

Norges nest mest berømte billett

BILLETT ANNO 1977: Sangen om seilasen til Ragnar Olsen mellom Finnsnes og Svolvær er blitt en klasssiker i norsk visearv (Foto/arkiv Trolltamp.com)

Historien om en viseklassiker født på 2.klasse

Se på denne billetten. Se hvem den er sin, og hvor den er kjøpt! På "ekspedisjon hos han Lund". Og hvilken reise? "Fra Finnsnes tel Svolvær med Erling Jarl."


Av Billy Jacobsen

Nå skjønner jeg hvordan det føles å være arkeolog og gjøre et sensasjonelt funn. Denne billetten fanger kvintessensen av historia om en klassiker i norsk visekunst!

Jeg fant den i botn av ei eske påskrevet LOVISA, full av blader, avisklipp og dokumenter. Det var den siste eska som gjensto, etter at vi hadde saumfart hele den digre samlingen som Jack Berntsen etterlot seg. Nederst i siste eska: En unnselig lysegrønn papirlapp, tynn som et sigarettpapir.  Den aller siste papirbiten av et tonn! Men hvorfor lå den der?


BILAG I REGNSKAPET

AUTENTISK VISE: Ragnar Olsen skrev visa ombord i MS Erling Jarl - og tenkte den som et innlegg i debatten om hurtigrutens fremtid, Bildet er tatt under en senere konsert i Svolvær (Foto: Kjell Ove Storvik)

-Jeg skulle til Troilltampen, og fikk dekt reisa. Så den ble vel et bilag i regnskapet til arrangøren, viseklubben Lovisa, resonnerer opphavsmannen sjøl, Ragnar Olsen, 37 år etter reisen med "MS Erling Jarl", på 2. plass, 27. juni 1977.

-Men det var ikke akkurat på den turen jeg skrev visa, men på samme distansen og samme båt; i februar 1976. Jeg skulle da spille på et Lovisa-arrangement i Svolvær, fortsetter Olsen. Som dermed i samme øyeblikk nedgraderer billetten vår, klenodiet fra Jack-samlingen, til Norges nest mest berømte billett.

For etter at visa var blitt kjent og populær, ble nemlig billetten fra 1976 funnet frem, av bedriften Lund på Finnsnes. Hvem ellers? De lagde da en montasje av billetten og et bilde av skipet "Erling Jarl", og brukte det i en kalender.


ET INNLEGG I DEBATTEN

Ragnar Olsen husker i detalj hvordan visa ble til. Han skrev den så å si som et innlegg i en pågående debatt om hurtigrutens fremtid, da det var reell fare for at hurtigruten kunne bli nedlagt.

ATTER OMBORD: Ragnar Olsen og Boknakaran holder konsert ombord i et hurtigruteskip i august 2010 (Foto: Kjell Ove Storvik)

-Jeg skrev den dokumentarisk; tok for meg konkrete bilder av folkelivet ombord. Tilfeldigvis var "Erling Jarl" da den eldste av hurtigruteskipene, noe som også ble tatt med i teksten.

Ragnar Olsen har siden skrevet mange viser, og tekster for scenen, herunder operaen om Querini på Røst, blant mye, mye annet, og han har mottatt flere gjeve priser, blant annet Prøysenprisen (1988), Blixprisen (1992) og Tromsø kommunes kulturpris (1994).


LÆRE AV EN KLASSIKER

Lærte han noe av "Erling Jarl", som slo så godt an, og som stadig stampa i vei?

-Å ja, svarer han: -At det autentiske betydde noe. Visa ble ekte. Alt var akkurat som jeg så det, og skrev det. Det var gulblomstrat voksduk og rederiet Nordenfjeldske hadde rødstripat fat. Dette ble sanselige bilder.

-Den holder seg utrolig godt. Klart det er artig. Når vi spiller i Boknakaran, er det to viser det bestandig kommer ønsker om. Det er "Hortensia" og det er "Erling Jarl".

-Aldri lei den?

 TROFAST TRAVER: MS "Erling Jarl" var eid av Det Nordenfjeldske Dampskipsselskap og gikk i hurtigrutefart fra 1949 til 1980 (Foto: Lyder Kvantoland)

TROFAST TRAVER: MS "Erling Jarl" var eid av Det Nordenfjeldske Dampskipsselskap og gikk i hurtigrutefart fra 1949 til 1980 (Foto: Lyder Kvantoland)

-Nei, enda så uendelig mange ganger jeg har fremført "Erling Jarl" siden 1976. Det blir noe nytt hver gang, med nytt publikum. Og så er det forbausende mange unge folk som kan teksten. Det er jo veldig artig. Det føles bra å ha bidratt med noe som betyr noe i en tradisjon, sier Ragnar Olsen.


PROTESTSANG

"Erling Jarl" har det ypperste av protestsang i seg. Den besverger ingen krav eller mening. Den bare skildrer en opplevelse, en fortelling. Men den går likevel rett inn i en politisk konflikt, i dette tilfellet kampen om hurtigrutens eksistens. Slik dikteren sjøl ville. Virkningen av et slikt kunstnerisk og folkelig uttrykk kan ikke undervurderes. Er det noen som husker andre debattinnlegg fra den store hurtigrutestriden på 1970-tallet?

"Erling Jarl" kom første gang på plate i 1978, på albumet til gruppa "Ungdomslaget Ny Von", som besto av Ragnar Olsen, Marit Mathiesen, Svein Nymo, Jan-Henrik Henriksen og Arvid Esperø.

I tillegg fins en konsertutgave med Boknakaren.


LES OGSÅ: Jack Berntsen-samlingen - ei skattekiste

LES OGSÅ: Her innspilles tidenes første plate på nordnorsk

LES OGSÅ: Protestsangerens forbilder.

SE OGSÅ: Erling Jarl Fartsvidunderet. Fra Jomfruturen

 

Her er hele teksten til "Erling Jarl"
Tekst og melodi: Ragnar Olsen

Æ kjøpe billett nedpå ekspedisjon' hos han Lund
Klokka fire om morran, æ sett der og gjespe ei stund
Snart legg båten tel kaia på tur ifra nord  
Æ tar med mæ pikkpakket og går ombord
Stille i kø, og får utdelt lugar
Fra Finnsnes tel Svolvær med Erling Jarl


I lugarn ligg to støkka og snorke når æ kommer inn
Æ tar mæ en snartur på dekket i snykov og vind
snart legg båten fra kaia med kurs imot sør,
som han har gjort en million ganga før
gamle Erling, langs kysten har du hedersnamn,
æ køye, og våkne i Risøyhamn


Refreng:
Det skrangle og dure og gjønge,
Gamle skroget e værbett og slett
Erling Jarl, tel din pris vil æ sønge,
du e stødig og trygg uansett.


Det e vekkelsesmøte i damesalongen i dag
Med andektig kaffe og strekketøy etter behag
Æ går heller i spisesaln og får mæ mat
På gulblomstrat voksduk og rødstripat fat
Rundt bordet spreng onga med latter og rop
Her e mange slags menneska resta i hop


Refreng:
Der sett det ei kjerring som ska ned tel dattra på Røst
Og der et par kara som e helt uhorvelig tøst
Det e farandes folk med humør og god tid,
Mens Sortland og Stokmarknes seile forbi
Mørket sig på, æ har øl i mett glass,
og trives med livet på andre plass.


Refreng:
Vi kjem inn tel Svolvær om kvelden, mi reisa e slutt
Han Erling fær videre ned kysten så trufast og trutt
Han e eldst ut av båtan som stampe i vei
Med gods og med folk langs ei lunefull lei
Kystfolket vil ha hurtigruta i fred,
Ingen stortingsmann våge å legge ho ned


Siste refreng:
Det skrangle og dure og gjønge,
Gamle skroget e værbett og slett
Erling Jarl, tel din pris vil æ sønge,
Andre kjem tel når du har gjort dett!

 

Om du sitter på informasjon, bilder eller annet som kan kaste lys over historien om Jack Berntsen og visebølgen, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt.

Ukens Bilde # 6

Nachspiel på små scener i lyse netter. Her virker det som om musikken fortsetter på en mindre scene, etter at det offisielle programmet er avsluttet for kvelden. Men hva vet vi? Kanskje er det før alt sammen braker løs? Noen som kjennner noen? (Foto Ukjent/Arkiv Trolltamp.com)

Tilbakemeldinger via Facebook

Gitaristen på bildet er Tove Haugerudbråten. Til høyre for henne sitter Lars Lydersen Bjerregaard.

Om du sitter på informasjon, bilder eller annet som kan kaste lys over historien om Jack Berntsen og visebølgen, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt.

Her innspilles tidenes første plate på nordnorsk

HISTORISK; Jack Berntsen (tv) under innspillingen av "Kor e hammaren Edvart" i Scanax Lydstudio i Oslo for plateselskapet MAI i 1974, sammen med Morten Lindbæk på mandolin og Bent Patey på gitar (Foto: Ukjent. Arkiv: Trolltamp.com)

Her innspilles den aller første plata på nordnorsk. Den ble straks en slager, og noe av det viktigste bidraget til gjennombruddet for bruk av nordnorsk dialekt i norsk offentlighet!

Av Billy Jacobsen

Journalisten, forfatteren og artisten Arthur Arntzen har sagt at Jack Berntsen kommer til å stå som en bauta når det gjelder nordnorsk selvfølelse og troen på oss sjøl.

-Da han sto frem med sine viser, så var den nordnorske selvfølelsen svært lav.

"Bygdevise", senere kjent som "Kor e hammaren Edvard?", ble skrevet av Jahn-Arill Skogholt våren 1970, halvannet år etter at Jack Berntsen hadde etablert viseklubben Lovisa i Svolvær. "Bygdevise" var kanskje det første diktet på nordnorske som Jack tonesatte. Teksten gikk rett inn i den politiske debatten om fraflytting fra utkantene, som toppet seg med Folkeavstemningen om norsk medlemskap i EEC høsten 1972.

Samtidig ble Jack og Lovisa stadig mer populære. De fikk nye spilleoppdrag, økt oppmerksomhet i pressen, og opptrådte flere ganger på riksdekkende radio. I all denne medvinden startet de visefestivalen Troilltampen sommeren 1973.


"HAMMAREN" OG "50-MILSVISA"

NORDNORSK DIALEKT i full offentlighet. Hammaren kom på ei tid andre nordnorske plateartister, de få som fantes, sang på bokmål. Og da NRK-folk fra landsdelen snakket bokmål på lufta (Arkiv/Foto: Trolltamp.com)

I 1974 gikk Jack i Scanax lydstudio i Oslo for plateselskapet MAI. Jack Berntsen og Kystfolket står det på coveret av singelen, men Kystfolket var mest en navn for anledningen; på musikere og korister. B-sida het "50 mil for Norge" (50-milsvisa), til støtte for kampen om utvidelse av den norske fiskerigrensa, til 50 mil.


DE SOM VAR MED:

Hovedvokal: Jack Berntsen. Trekkspill: Kyrre Iversen. Cello, bass, fele: Steinar Ofsdal. Gitar: Bent Patey, Jack Berntsen. Mandolin: Morten Lindbæk. Kor: Arvid Esperø, Elin Lillevik, Jenn Mortensen, Jon Arne Corell og Tore Haraldsen. Produsent: Arvid Esperø. Tekniker: Christian Wille.

I 1976, to år etter singelen, kom en ny innspilling av "Bygdevise" på Lp-plata "Med Hammar og Høtt", også den på MAI. Denne gangen hadde Jack Lovisa på laget.

I 1996 kom "Bygdevise" ut i ny innspilling, på Jack Berntsens første cd-album (Med røde roser - the best of Jack Berntsen), i sin helhet innspilt og produsert i Bodø.


-VISA OVER ALLE NORDNORSKE VISER

I boka Fram fra de hundrede mile (Universitetsforlaget 1992) skriver forfatteren Finn Stenstad at "Bygdevise" er "visa over alle nordnorske viser".

"Symbolet og kampsangen, ja, rett ut sagt opptakten til den nordnorske kulturreisningen og det litterære gjennombruddet tidlig på 1970-tallet." Skriver Stenstad.

Den ble også snart en plate-hit. Den kom på Norsktoppen og ble radiospilt på NRK daglig den første tiden.

HER KAN DU HØRE originalinnspillingen:

Ny digital versjon av innspillingen kommer neste år.

LES MER HER: Hammaren Edvard tar steget fra vinyl - 40 år etterpå!

LES OGSÅ: Festivalen Troilltampen - suksess og motbør.

 

Om du sitter på informasjon, bilder eller annet som kan kaste lys over historien om Jack Berntsen og visebølgen, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt.

Ukens Bilde # 5

Fotografen av dette har nok hatt det litt travelt på mørkerommet. Et par ekstra sekunder med beslysning og et mykere papir ville hindret utbrenning i høylyset. Men ellers fin dokumentasjon av to unge jenter som har inntatt scenen. Kanskje med egne tekster og melodier? Kanske for første gang, skjønt de ser ikke spesielt nervøse ut.  Hvem, hvor når?

Tilbakemeldinger via facebook

Dette er et bilde fra Draugenfestivalen på Senja.  Jentene på scenen er søstrene Hilde (med gitar) og Kari Hamnes. Kari mener det er fra 1977. Da var hun 13 og et halvt år! Sangen de fremfører er "Det er sol bakom skyan", tekst av Herbjørg Wassmo og melodi av Jack Berntsen. Den er forresten tilgjengelig i flere versjoner på youtube. Her er noen

AGO FYR (svensk gruppe)
LOVISA
 

Om du sitter på informasjon, bilder eller annet som kan kaste lys over historien om Jack Berntsen og visebølgen, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt.

Ukens Bilde # 4

Trolltampen. Publikum og artister strømmer fortsatt på. Disse kommer nordfra og vet nok hvor de skal. Vet du?

Tilbakemeldinger via facebook

Bildet viser Marit Mathiesen og Oddvar Nygård som ankommer Tråilltampen på Ulvsvågskaret i 1974. Billettøren med ryggen til er Jack Berntsen. Nygård er nå en profilert journalist i avisa Nordlys. Han har også hatt en karriere som musikkjournalist i NRK. Marit Mathiesen er født i Svolvær (1956) men flyttet til Tromsø som 11-åring. Hun gjorde seg bemerket som vokalist, blant annet i gruppa Ungdomslaget Ny Von som ga ut LP-plata "Ungdomslaget Ny Von" i 1978. Det var første gang  Ellinors Vise ble spilt inn på plate. Andre plateutgivelser med Marit Mathieen:

  • Tenk om ... (MAI, 1980)
  • Med parfyme (MAI, 1981). Musikk av bl.a. Morten Halle.
  • Gale hjerte (EMI, 1984)
  • Speilets tale - dikt av Inger Hagerup (Norsk Plateproduksjon, 1992). Musikk av Roy Skog
  • 11 sanger til (Tylden Records, 2001). Egne tekster til musikk av bl.a. Oddmar Amundsen og Bugge Wesseltoft.

Her er lenke til flere låter med og av Marit Mathiesen

Om du sitter på informasjon, bilder eller annet som kan kaste lys over historien om Jack Berntsen og visebølgen, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt.

Krigen mot Grand Prix

OPPROP: Underskriftslister til protest mot Norges deltagelse i Melodi Grand Prix nådde også Lofoten, men aksjonen hadde sitt utspring i Oslo. (Foto/Arkiv: Trolltamp.com)

LOVISA skal bekjempe kommersiell spekulasjon i kulturlivet, heter det i formålsparagrafen til den da landskjente og plateaktuelle visegruppa.

Av Billy Jacobsen

Det var i 1976, og bekjempelse av kommersiell spekulasjon betydde blant annet å ta del i "musikk-politiske aksjoner som f.eks. Anti-Melodi Grand Prix". Ifølge formålsparafen.

JACK OG LOVISA: Sang, musikk, konserter og festivaler. Men Lovisa markerte seg også kulturpolitisk, slik det fremgår av formålsparagrafen av 1976. Dette bildet er fra 1978. (Arkiv: Trolltamp.com)

VISER PÅ BARRIKADENE
Jack Berntsen og visegruppa Lovisa hadde fra før av markert seg med politiske kampsanger som "50 mil for Norge" (50-milsvisa), til støtte for utvidet fiskerigrense. På 76-albumet fulgte de opp med sanger som "Storprofitt på Svarta Bjørn..." og "Støtt Islands kamp!", om den lille øyas kamp mot de store - for fiskerettighetene på havet.


"UT AV MGP!"
Men kampen mot Melodi Grand Prix (MGP) ble først reist i Oslo våren 1976, og flere kjente musikere, komponister og organisasjoner sto bak: Steinar Ofsdal, Lars Klevstrand, Lillebjørn Nilsen, Finn Ludt, plateselskapet Mai, for å nevne noen.
Gruppen krevde i et opprop at Norge trakk seg ut av MGP snarest mulig, og mente at de gedigne pengebeløpene i stedet kunne brukes på "de deler av norsk musikkliv som er diskriminerte gjennom liten eller ingen plass i NRKs programvirksomhet". Et NRK som forøvrig da var enerådende etermediekanal med én fjernsynskanal (sendetid fra ca. 18:00-24:00)  og én radiokanal (taus hele natta).
MGP bidro til å utvikle en stereotyp underholdningsmusikk, mente anti-gruppen, som argumenterte med at den nasjonale prestisjens krav om en plassering i konkurransen har "ført til en avnasjonalisering av musikken".
Underskriftslister ble sendt landet rundt, herunder til Lovisa og Jack Berntsen, på den tiden også leder av Norsk Viseforum. Og 6.april 1976, tre dager etter den internasjonale MGP-finalen, ble det holdt alternativ konsert i Chateau Neuf i Oslo.


 MATA HARI: Anne Kathrine Strøm vant en norske finalen i Melodi Grand Prix.

MATA HARI: Anne Kathrine Strøm vant en norske finalen i Melodi Grand Prix.

OG VINNERNE BLE
Forøvrig var det Anne Karine Strøm med sangen "Mata Hari" som deltok for Norge i den internasjonale MGP-finalen 1976. Det skjedde i Haag i Nederland, der den britiske gruppa "Brotherhood of Man" vant med "Save Your Kisses for Me".

Siden skulle MGP bli mye, mye større.

 

Om du sitter på informasjon, bilder eller annet som kan kaste lys over historien om Jack Berntsen og visebølgen, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt.

Protestsangerens forbilder

Woody Guthrie. Bob Dylan. Hank Williams. Visedikteren og protestsangeren Jack Berntsen hadde sine forbilder. Men glem ikke Frelsesarmeen i Bakkan!

SKATT FRA USA: Funn i Jack Berntsens  frimerkesamling. Jack holdt over lang tid et årlig foredrag om norsk litteratur for amerikanske besøkende i Lofoten. Han flettet alltid inn noen ord om sin beundring for Hank Williams. Det kan jo tenkes at en av tilhørerne har sendt Jack en gavehilsen i ettertid. (Foto/Arkiv: Trolltamp.com)

Av Billy Jacobsen

Og forbildet over dem alle: Woody Guthrie (1921 - 1967), en sterkt sosialt og politisk engasjert amerikansk folkesanger, mest kjent for This Land is Your Land. Guthrie skrev "Denne maskinen dreper fascister" på sin gitar, og han kalte sangene sine "folkets egne sanger".

THIS MACHINE...: Woody Guthrie hadde stor betydning for den progressive visebølgen, og var et forbilde for artister som Bob Dylan og Joan Baez.

Jack siterte ofte Guthrie: "Jeg hater sanger som får folk til å føle seg små". Eller Jack kunne gi deg historien bak en sang; som den bitre Deportee - om deportering av omkomne meksikanske landarbeidere. Og det er jo et umiskjennelig lynne av Guthrie i Jack Berntsens visjon for etableringen av festivalen Troilltampen, når Jack da sier at det viktigste er at folket skal synge sine egne sanger, om sine egne liv, på sitt eget språk, i dette tilfelle sin egen dialekt.


DYLANS  ÅNDELIGE FAR
- Woody Guthrie er den som har betydd mest for utviklingen av populærmusikken i hele den vestlige verden, uttalte Jack i et intervju, og begrunnet dette særlig med at "Woody Guthrie var den åndelige far til Bob Dylan.

BOB DYLAN hadde Woody Guthrie som sitt store ideal. Han besøkte den brutalt sykdomsrammede Guthrie og sang for ham mens han lå på sitt siste.

Men lenge før Jack hadde hørt om Guthrie er det Fine og Lovisa som sørger for underholdningen. Disse to damene eide og bodde i huset i Skillvassbakk på Hamarøya, lokalt bare Bakkan, som ble brukt til skole i bygda. En todelt skole for et tjuetalls unger, der lille Jack velvillig opptrådte når sjansen bød seg, med egne historier i skolestua, eller han spilte munnspill.


FRELSESARMEEN I BAKKAN
Men Fine og Lovisa huset iblant også Frelsesarmeen. Uniformerte damer og herrer med gitarer og trekkspill. Og Jack møtte opp, og han mollkoste seg under den unisone sangen og de rytmiske melodiene. Maken fantes ingen steds i milevis omkrets. Selv på radioen var det evigheter mellom feiende fengende sanger. Forøvrig skulle radioen helst stå av. Radioen i heimen gikk på batterier. Og batterier kostet penger. Det viktigste med radioen var tross alt værmeldingen.

MED GITAR: Jack Berntsen i 15-16-årsalderen. Gutten
fra Tverråsen er tydelig påvirket av stilen til sine forbilder

Men Jack hørte radio. Og en vakker dag under Ønskekonserten sto verden plutselig bom stille i 1 minutt og 55 sekunder: Elvis Presley! That's All Right Mama! Elvis var da 19 år. Jack 14, og skulle snart til Drag i Tysfjord for å gå på Framhaldsskole. Og det var på Drag han lærte sine første gitargrep, med Frelsesarmeen og et lite knippe sterke radioopplevelser som musikalsk ballast.

De neste årene spillere Jack til dans i skoleferiene rundt om på Hamarøya: på Ulvsvåg og Innhavet, Oppeid og Storjord. Og nå har han også begynt å lytte til Radio Lux, som sendte popmusikk og reklame til det meste av Europa via en kraftig sender i Luxembourg, også til langt nord i Norge, best etter solnedgang. I tillegg gjør Jack det skarpt på skolen. Han går ut av gymnaset med toppkarakterer.

TIL OSLO
Høsten 1963, etter å ha jobbet to år som lærer på realskolen i Kjøpsvik, sitter han på toget mot hovedstaden. Han skal studere historie, engelsk og nordisk.

Samtidig har Bob Dylan (1941 - ), et halv år yngre enn Jack, slått gjennom internasjonalt, med sitt album nr. 2: The Freewheelin'.

Det er nå, under tiden i Oslo, Jack fordyper seg i Woody Guthries liv og musikk. Og han følger Dylan, plate for plate. Og han vanker på viseklubben Dolphins på Club 7. Der spiller Lillebjørn Nilsen, Kari Svendsen, Lars Klevstrand, Åse Kleveland. Dolphins åpnet i 1965, på initiativ av en nordmann som nettopp var hjemvendt fra USA, og som hadde snappet opp ideen der borte. Slik nådde visebølgen Norge.

Guthrie. Dylan. I Jack sitt hjerte. Og en tredje amerikaner, grenseløst folkekjær, kanskje den aller første virkelig superstjerna i Amerika, Hank Williams (1923 - 1953), i all sin enkelhet og storhet, langt på vei i samme musikktradisjon som den amerikanske Frelsesarmeens gitarlåter hadde sitt utspring. Armeen kunne sikkert godt også lånt noen tekster av Williams:

Fra DUST ON THE BIBLE:
Dust on the Bible, dust on the Holy Word The words of all the prophets and the sayings of our Lord


HJEM LANGT MOT NORD
Våren 1968 sitter filologen Jack Berntsen på toget nordover. Gitaren oppi hattehylla. Noen flere grammofonplater i kofferten siden sist. Exit Oslo. Hjem, hjem langt mot nord. Lyst hele natta. Ennå sne på Saltfjellet. Han skuer ut. Kanskje nynner han en strofe. Han har fått smaken på visebølgen. Hva hadde han tenkt, planlagt, der han satt på toget, bare noen få måneder før han kom til å starte Lovisa i Svolvær, visegruppa med samme navn som Lovisa i Lovisa i Skillvassbakk; hun som en gang i sine yngre dager hadde tjenestegjort for Frelsesarmeen nettopp i Svolvær.

SUPER-STJERNE: Hank Williams - i sin tid amerikansk superstjerne, og blant favorittene i Jack Berntsens platesamling

Så han seg sjøl som protestsanger allerede da, etter tiden med åndelig føde fra Guthrie og Dylan, rotekte amerikanere, og kveldene på Dolhins? Eller var det lufta under Lofotveggen som satte den ferske gymnaslæren i gang - som skulle utløse den nordnorske visebølgen; opptakten til den store kulturreisningen i landsdelen? Ja. Ja.

Lovisa sang enstemmig, med kraft og sjarm - til trekkspill og gitar:

Å søng e vårres våpen
Sterk e vårres ord
som ska kjempe førr at framtida
ska bli lysar der vi bor

Resten er historie.

Om du sitter på informasjon, bilder eller annet som kan kaste lys over historien om Jack Berntsen og visebølgen, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt.

Ukens Bilde #2

Campingkonsert. Gitar, bass, bil og et lite publikum. Men hvor? Og  Hvem?  Bekledning og vegetasjon tyder på at vi ikke er langt mot nord. Eller så må det fra den tida da sola alltid skinte. Men så gammelt er det vel ikke?  Kan det være Ekebergsletta? Ikke vet vi. Derfor spør vi.

Tilbakemeldinger vi facebook

Dette er ikke Ekebergsletta. Det er fra visefestivalen i Selbu 1977. På denne siden har en kommentator foreslått at bassisten kan være Per Hommelhaug. Men stemmer det?  Hadde ikke han mer hår på den tiden, spør en annen kommentator på facebooksiden.

Her debuterer en visekonge

Dette er hans aller første opptreden som visesanger, alene med gitar foran et publikum. Året er 1967. Langt sør i storbyen Oslo.

VISEDEBUT: Jack Berntsen spiller for Håløyglaget i Oslo i september 1967. Det er hans første opptreden alene med gitar foran et publikum. Jack elsker å stå på scenen. Det vises fra første dag. (Foto: Asbjørn Thomassen/Arkiv: Trolltamp.com)


Av Billy Jacobsen

Den unge mannen fra utkantgården Tverrås ved Skillvassbakk i Hamarøy fikk til og med debuten sin omtalt i Dagbladet, som i en liten enspalter skriver at Jack Berntsen er et navn "vi kjem til å møte fleire gongar...".

FAKSIMILE: Klipp fra Dagbladet september 1967, funnet i en plastsekk i Jack-samlingen. Det konkluderes med at dette er en mann vi kommer til å møte flere ganger (Arkiv:Trolltamp.no)

Anledningen var en kaffekveld i den nordnorske foreningen Håløyglaget, der Jack ble godt mottatt av publikum, ifølge avisen. Han hadde åpnet med ei vise av Evert Taube, og så gått over til sanger han sjøl hadde tonesatt; til tekster av Gunnar Reiss-Andersen, Arne Paasche Aasen, André Bjerke og Herman Wildenvey.

"Melodiane som Berntsen hadde laga stod godt til tekstane, og han akkompagnerte seg sjøl fint på gitar," heter det i Dagbladet.

-Jeg vet at Jack hadde begynt å komponere da, men jeg kan ikke huske at han spilte noen egne melodier eller sanger med oss i Iversens Trio, sier hans gode venn gjennom livet, Kyrre Bill Iversen. Jack spilte i Iversens Trio på dansefester i hjemtraktene mens han studerte i Oslo (1963-68) - i sommerferiene, rundt juletider og i påsken.

-Jack elsket Country and Western, særlig Hank Williams. Men han sang også viser. Han likte særlig Cornelis Vreeswiijk.

-Men det var du som var stjerna i orkesteret, siden navnet var Iversens Trio.

-Det ga seg litt sjøl, siden jeg spilte trekkspill. Jack sang og kompet på gitar, og Sverre (Eriksen) spilte bass. Men jeg dro melodiene. Det var jeg som kjørte vals og tango. Trekkspill var veldig in den gangen.

Det var en ung mann (27 år), men slett ingen skårunge som debuterte som solo visesanger for Håløyglagets medlemmer og gjester i Oslo 67. Men all senere aktivitet tyder jo på at Jack Berntsen nå hadde funnet sin stil.

PLAKAT: En noe falmet hjemmelagd plakat for Iversens Trio, trolig fra 1964. Skrevet på baksiden av en reklameplakat for iskrem. (Arkiv: Trolltamp.com)

EMISSÆR-GITAR

Jack lærte sine første gitargrep hos tante Ingeborg Ellingsen på Drag i Tysfjord. Han bodde hos henne mens han gikk på framhaldsskolen på stedet (1955-56). Søskenbarnet, Ragnhild Larsen (f. Ellingsen), minnes at Jack først prøvde seg på et trekkspill de hadde i heimen på Drag.

ISKREM: Baksiden av plakaten for Iversens Trio, den gang en Krone-is kostet 1 krone og man kunne kjøle seg kraftig  ned med Rakett og Blokk. En Is-pram kunne slepes fra fergekiosken mens en Pistasj-pinne kunne nytes for femti øre.

-Men mamma syntes han var så hardhendt med trekkspillet at hun etter ei tid gikk over til naboen for å låne en gitar. Emissærgitaren, som vi sa, for i nabogården brukte de å ha kristne møter når det var omreisende emissærer på besøk. Denne lånte Jack så lenge han var på Drag.

- Det var jesusgrepene han lærte hos Ingeborg, men det holdt jo til mange køntrilåter, sier Kyrre Iversen, sjøl opprinnelig fra nettopp Drag.

EL-GITAR

Jack tok realskolen i Kjøpsvik og gymnaset i Finnfjordbotn, og på et eller annet tidspunkt denne tiden kjøpte han sin første egne gitar, en elektrisk gitar, med lånte penger.

- Jack opptrådte nok på en og annen dansefest denne perioden, med gitarkomp til en trekkspiller og lignende. Men det var først med Iversens Trio at det ble litt sving på det. Vi fikk bra med spillejobber, og etter hvert et godt repertoar, sier Kyrre.


Etter realskole og gymnas jobbet Jack et par år som lærer på industristedet Kjøpsvik, der han forøvrig også ble født. Så bar det til studier i filologi ved Universitetet i Oslo. Han har åpenbart allerede da fått smaken på scenen, og spiller flere ganger for Nordlandsklubben i Lillestrøm, sammen med trekkspilleren Svenn Larsen fra Vesterålen. Og han opptrer for Håløyglaget.

MINNER: Ølbrikker påtrykt VM 1966, suvenir fra Jack sin studietid i Oslo, over en takbjelke på hytta i Tverråsen, der det meste av Jack-samlingen ble lagret. (Foto: Trolltamp.com)

 

 

Da hjelper det godt å ha egen gitar, som Jack kjøpte for 400 kroner, lånt av sin yngre bror Magne, nyss hjemkommet sjøgutt i utenriksfart med cash i baklomma.

- De pengene har jeg ennå ikke fått tilbake, sa Magne til undertegnede da vi møttes i anledning Jacks 60-årsdag. - Men jeg anser disse pengene som min gave til tonekunsten, humret broder Magne.

 

Om du sitter på informasjon, bilder eller annet som kan kaste lys over historien om Jack Berntsen og visebølgen, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt.

Ukens Bilde # 1

Hver fredag i det kommende året, legger vi ut et nytt bilde fra Jack Berntsen-samlingen.  Vi trenger hjelp til å finne navn på personer, fotograf og årstall.

Først ut er et bilde fra billettkøa ved Trolltampen. Publikum sjekker inn med telt, sovepose og annen bagasje. Vi kjenner igjen dongerijakker, slengbukser, seilerstøvler og annen "haute couture" fra midten av 70-tallet, men årstall, personer og fotgraf er ukjent for oss. I artikkelen Festivalen Trolltampen - Suksess og Motbør er et annet bilde fra samme sted. Ta gjerne en titt på det i samme slengen. Har du informasjon, kan du skrive under her, på facebook eller som epost til oss. Slik bidrar du til vår historiefortelling og til at Jack Berntsen-samlingen blir mer komplett.

Festivalen Troilltampen - suksess og motbør

PÅ TRAPPA: Jack Berntsen og Lovisa på den aller første festivalen i 1973 på Ulvsvågskaret i Hamarøy. 350 personer løste billett. Trappa på idrettslagshuset var scene, utstyrt med en Vox-forsterker og to mikrofoner. (Arkiv: Trolltamp.com)

Av Billy Jacobsen

BILLETTKØ: Interessen for Troittampen økte på utover 1970-tallet. Noen som kjenner seg igjen?  (Arkiv: Trolltamp.com)

Troilltampen ble første gang arrangert på Ulvsvågskaret, Hamarøy i Nordland, i 1973. Festivalen ble en gedigen suksess, og en vesentlig drivkraft i den gryende nordnorske visebølgen på 1970-tallet.
Dette var Nord-Norges første visefestival, og samtidig landets eneste rendyrkede amatørfestival.
Etter tre år i Hamarøy ble festivalen flyttet til Storjord i Tysfjord. Der den ble arrangert årene 1976-1981, unntatt i 1980, da Nordland Vegkontor fikk satt en stopper, begrunnet med trafikale forhold.

10-årsjubileum

I 1982 flyttet Troilltampen til Gimsøya i Lofoten. Der ble også 10-årsjubileumsfestivalen arrangert i -83.
Etter dette begynner interessen for Troilltampen å ebbe ut. Den ser ut til å ha hatt si æra.
Men den har vært arrangert også etter årene (4 ganger) på Gimsøya, både i Lofoten, Hamarøy og Tysfjord – senest i 2005. Vi snakker da om mer sporadiske arrangementer, og også da med et noe annet innhold enn den "originale Troilltampen" 1973-1983.

 

Jack Berntsen og Lovisa

Visegruppa LOVISA

Det var visedikteren, artisten og kulturgründeren Jack Berntsen som hadde ideen til Trolltampen, inspirert av den amerikanske rockefestivalen Woodstock. Jack dro det hele i gang, med visegruppa Lovisa som arrangør; ei gruppe han hadde startet opp i Svolvær. I tillegg allierte arrangøren seg med lokale foreninger.

Motkultur

En trolltamp er på nordlandsdialekt en som er uskikkelig, og festivalen vokste frem som en motkultur, en motreaksjonen mot all kulturen som hadde kommet sørfra, den oslodominerte kulturen, forklarte Jack Berntsen da Troilltampen var etablert.

På egen dialekt

-Det fins voldsomme krefter blant vanlige folk. Vi har prøvd å få tak i disse kreftene; og la folk skrive, lage viser om sitt eget miljø, og på sin egen dialekt. På den måten blir det mer ekte. Folk får noe som de føler er sitt eget, sa Berntsen.

Kulturfestival

Trolltampen var i starten først og fremst en visefestival, men andre uttrykk fikk også sin plass: rock, og dikt – som høytlesning av forfatterne sjøl. Og billedkunstnere hadde utstillinger på festivalområdet, som også var en camp, med tilreisende ungdommer fra det meste av Nord-Norge, og etter hvert dels sørfra.

For mange av artistene var Troilltampen den første sjansen til å opptre på en ordentlig scene, for et større publikum. Og for noen ble den et gjennombrudd.

Her er et lite knippe av artister som har opptrådt på Trolltampen: Jack Berntsen, Lovisa, Halvdan Sivertsen, Nordnorsk Visegruppe, Kai Larsen og Medvind, Dag Kajander, Herbjørg Wassmo, Knut M. Myrland, Slakt, Elisabeth Skaar-Christensen, Tysfjord Sang og Sement, Ragnar Olsen, Marit Mathisen, Mathis Hætta, Dr. Fish, Håkon og Frank A. Jenssen (far og sønn), Karstein Berg, Men Snill, Johan Moe, Stefan Lybäck, Tom Paley, Tore Bongo, Karlsøy Prestegård, Kriminell Ungdom.

3600 tilskuere

Allerede andre året, Ulvsvåg 1974, var det 1500 tilskuere på Troilltampen, og 40 artister/band på scenen.
Toppåret kom på Storjord i 1979, med 200 aktører og 3600 tilskuere – i strålende sommervær.

Hamarøy, Tysfjord og Lofoten

Her er en oversikt over stedene for Troilltampen:
1973, 1974, 1975: Ulvsvåg, Hamarøy.
1976, 1977, 1978, 1979, 1981: Storjord, Tysfjord.
1982, 1983, 1984, 1985: Gimsøy, Vågan i Lofoten.
1986, 1987: Kalle, Vågan i Lofoten.

Fra og med 1996 er det arrangert enkelte Troilltamp-festivaler på Storjord i Tysfjord, av en noe annen karakter enn de opprinnelige festivalene, og som heller ikke har oppnådd særlige besøkstall. Det har også i ettertid vært festivaler på Ulvsvåg.

Alkoholen ei mare

PÅ PLAKATEN: Alkoholforbudet ble stadig mer synlig på plakaten. (Foto: Trolltamp.com)

Bakom suksessen red underskudd og økonomiske problemer Troilltampen i mange år. Og fylla har skylda, indirekte, for det var fyll og uro som var argumentet til de som var imot festivalen, og som var politiets begrunnelse for sitt pålegg om politivakthold - som kostet arrangøren mer enn den kunne bære.

Derfor ble ALKOHOLFORBUD det viktigste budskapet i markedsføringen av Troilltampen, mer og mer viktig som årene går, ja "alkoholforbud" troner øverst på plakaten, som om det var en kristenleir. Noe som står i skarp kontrast til senere tiders festivaler, der festivalområdet nærmest er ei lysløype av pubtelt, der ølsalget er en vesentlig del av arrangørens inntekter.

Kampanje mot Troilltampem

Det var en allmenn oppfatning at Troilltampen hadde et dominerende innslag av ungdommer på den politiske venstresida. Dette var neppe like uproblematisk for alle, slettes ikke at festivalen vokste seg stadig større utover 1970-tallet, og at den fikk stadig bredere mediedekning. At den var en bevegelse som ble stor og sterk.

Men egentlig ble Troilltampen svakere. Samtidig som inntektene økte, økte kostnadene til vakthold. Politiet hadde pålagt arrangøren politivakthold - i sin helhet for arrangørens egen regning. Selv etter rekordåret 1979 var det røde tall i bøkene.

Men det kom også annen motbør: På nyåret i 1980 iverksettes en underskriftkampanje blant grunneiere i Storjord-området, med krav om at festivalen må fjernes for all ettertid, på grunn av "bråk, uro og fyll", som det heter i et brev til lensmannen, underskrevet av et 20-talls grunneiere.

"Musikk med slagverk og forsterkere starter opp her på fredag og holder på så å si i ett kjør til søndags ettermiddag," heter det i grunneiernes protestbrev, som samtidig påpeker et "Trafikkproblem E6" uten videre begrunnelse.

 

Full stopp

POLITI-BILAG: Noen ganske små bilag med utkvittert honorar for vakthold. Men summen av regningene for politivakthold ble en tung utgiftspost for Troilltampen. (Foto: Trolltamp.com)

Etter ei tid kom stoppordren. Og den kom, som lyn fra klar himmel for Jack Berntsen & Co, fra Vegkontoret. Troilltampen fikk ikke lov til å bruke avkjørselen fra E6.

Festivalen måtte altså avlyses i 1980 på grunn av trafikale forhold. En beslutning som står i pussig motsetning til at Troilltampen fikk klarsignal for ny festival samme sted i 1981, under nøyaktig de samme trafikale forhold som året før.

Og politiregningene fortsatte også som før. I 1981 var det åtte politifolk på vakt, ved siden av arrangørens egen vaktstyrke, denne gangen 40 personer fra Svolvær Idrettslag.

Vet du mer om avlysningen av Troilltampen 1980, kan du skrive HER.

Kilder:
Jack Berntsens arkiv (v/Trolltamp.com)
NRK Nordland Fylkesleksikon
Nord-Norges Trubadur (bok, Kolofon, 2005)
Troilltampen (bok, Nordnorsk Magasin 1983)

 

Jack Berntsen-samlingen - ei skattekiste

FESTIVALOMRÅDE: Et snev av fordums festival på kontoret til Billy Jacobsen, som har hatt hovedansvaret for gjennomgangen og sortering av Jack Berntsen-samlingen. (Foto: Turid Kvitvik)

Fanpost, frierbrev og
hjelp til å bli berømt

- Jack Berntsen-samlingen var enda rikere enn vi hadde trodd, sier Billy Jacobsen etter ei nitid saumfaring av det omfangsrike materialet.

Han er prosjektleder for Trolltamp, som har tatt mål av seg å skape nye aktiviteter med utgangspunkt i nettopp denne samlingen.

Viseprofilen, kulturarbeideren og læreren Jack Berntsen (1940 - 2010) var en ivrig samler. Gjennom årene hopet tingene seg opp fra gulv til tak på hjemmekontoret hans i Svolvær, kåret til Norges mest rotete kontor! Dokumenter, brev, aviser og klipp, og lydbånd - herunder sjølopptak/intervjuer; melodier og tekster. Etter at Jack døde ble tingene lagret flere steder, mesteparten på hytta hans på Hamarøya.

 

Kulturarkeologi

FUNN I: Brødrene Jack (med sigar) og Magne Berntsen fra Tverråsen i lystig lag. (Arkiv: Trolltamp.com)

-Det var utallige esker og sekker, bager og kofferter, så dette har vært ei omfattende kulturarkeologisk utgravning, sier Jacobsen etter fullført oppdrag høsten 2014.

- Nå skal vi bruke hjemmesiden - www.trolltamp.com - til å fortelle om funn i samlingen. I tillegg har vi godt håp om å få til ei utstilling i oktober neste år, da Jack ville blitt 75 år, og samtidig da en festkonsert. Og så jobber vi med dokumentarfilm om den nordnorske visebølgen, med utgangspunkt i historien om Jack Berntsen.


Mentor

FUNN II: Jack i kaffeslabberas. Gitaren som følgesvenn har aldri vært noen hemsko. (Arkiv: Trolltamp.com)

- Vi visste jo fra før av litt om hva Jack har betydd, ikke minst gjennom festivalen Troilltampen. Men brev og dokumenter som vi har funnet, viser at han var et viktig kontaktpunkt, ja en slags mentor, også for mer etablerte kunstnere, mener Jacobsen.

Forfatteren Arvid Hanssen skrev brev og rådførte seg med Jack. Torgeir Stubø, internasjonal anerkjent jazzmusikeren fra Narvik, skrev og lurte på om Jack kanskje hadde noen viser til ham, som han kunne bruke til improvisasjon. Stubø var også interessert i opplysninger om plateselskapet til Jack.

- Dette var ei tid da det var veldig, veldig langt til Oslo, der platene og bøkene ble utgitt, og det meste ble bestemt. Da kunne Jack være en god mentor å ha. Jack må åpenbart også ha fremstått inviterende og velvillig, som nøt slik tillit og respekt, ifølge Jacobsen.

Popstjerne

Med "Kor e hammaren Edvard" oppnådde Jack nasjonal berømmelse. Og med enda flere plater, og radiospilling, tv-opptreden og mange konserter, ble han reine popstjerna på 1970-tallet.

Og han fikk stadig flere brev. Noen vil bare takke og rose. Andre legger ved svarporto, og ber om å få tilsendt tekster til sanger de har hørt på radioen.

Medalje på avveie

 PRØYSENPRISEN

PRØYSENPRISEN

Det har også under gjennomsøkingen av Jack-samlingen dukket opp ting på avveie, for eksempel en skinnende og tung medalje, med graveringen "Prøysenprisen 1985 tildelt Jack Berntsen" rundt kanten. I tillegg masterteipene til de to barneplatene Ongan i Lofoten og Lille Bolla Bølla!

Frierbrev

I samlingen fins også mer personlige brev, for eksempel fra ei dame som har hørt Jack på radioen, og som skriver at hun er klar til å forlate mannen sin hvis hun bare kan få Jack.

Og så er det en visesanger som går ganske rett på sak, og lurer på om Jack kan hjelpe ham til å bli berømt.

Ei stor nordnorsk fortelling

- Summen av alt vi skal formidle, på nett, på utstilling, på film, blir jo ei stor fortelling fra en spenstig og nyskapende epoke i nordnorsk kulturliv, med forgreininger til dagen i dag. Og den ønsker vi å fortelle i lag med andre. Derfor ønsker vi å komme i kontakt med alle som har spørsmål, innspill eller ting å bidra med, oppfordrer Billy Jacobsen.

Prosjektet Trolltamp, som drives av Relation04 Media AS, har avtale med Arkiv i Nordland om den videre faglige ivaretakelsen av Jack-arkivet.

 

Fakta om Jack Berntsen

Av Billy Jacobsen

Joakim Jan Aril (Jack) Berntsen (f. 14.oktober 2010 – 5.oktober 2010)
var filolog, visedikter, forfatter og artist.

Jack Berntsen er født i Kjøpsvik i Tysfjord. Han vokste opp i Hamarøy, på utkantgården Tverråsen i Skillvassbakk.  Han tok cand.mag. ved Universitetet i Oslo (engelsk, historie og nordisk). Etter avsluttende eksamen (1968) flyttet han tilbake til Nordland; da til Svolvær i Lofoten.

 

Lovisa og Troilltampen

Visegruppa Lovisa

Han startet viseklubben Lovisa i Svolvær i 1968, og visefestivalen Troilltampen i 1973, som dette første året ble arrangert på Ulvsvåg i Hamarøy.

Jack Berntsen begynte tidlig i tenårene å spille i danseorkestre på Hamarøya. Under studietiden i Oslo på 1960-tallet høstet han mer inspirasjon og lærdom i nærvær av hovedstadens gryende visemiljøer. Etter etableringen av Lovisa i Svolvær, begynte han å lage egne tekster og melodier. Og med sangen Kor e hammaren, Edvard (singel på plateselskapet MAI, 1974), ble Jack Berntsen nasjonalt berømt. Dette var aller første sangen på nordnorsk dialekt utgitt på plate.

 

Barnesanger

Jack Berntsen holdt et stort antall barnetimer omkring i Nord-Norge. Han ga ut to Lp-plater med barnesanger, og to visebøker med barnesanger.

Jack Berntsen giftet seg i Svolvær, og sammen med kona Ingrid fikk han tre barn: Steivor, Ingebjørg og Jo Nicolay.

Han jobbet som adjunkt ved gymnaset i Svolvær/Svolvær videregående skole 1968 – 2002. Han ble boende i Svolvær resten av livet.

Jack Berntsen er beæret med statue på kaipromenaden i Svolvær sentrum. Den ble avduket i oktober 2005 av Arthur Arntzen. Statuen er lagd av Arne Mæland.

150 verker
Med tekster og melodier er JB registrert i TONO med cirka 150 verker.

Plateutgivelser
Bygdevisa (Kor e hammaren Edvard) / 50 mil for Norge (1974) - single
Med Hammar og høtt - sammen med visegruppa Lovisa (1976)
Det e håp i hænganes snøre (1978)
Ongan i Lofoten (1981)
I ly av Lofotveggen (1984)
Lille Bolla Bølla (1986)
Badestrandsballade (1986) - single
Bussjåfør (1986) - single
Nordover (1990)
Med røde roser – The best of Jack Berntsen (1996).
Det gode liv (1999) – single
NRK har gjort flere innspillinger med Jack, som ikke er utgitt på plate. Blant disse: Vi sei nei, nei, nei, selve fanesangen til neibevegelsen foran folkeavstemningen i 1994 om norsk medlemsskap i EU.

Bøker
Det e lys lenger frem (Visebok. Nordnorsk Forfatterlag, 1976).
Sol bakom skyan (Visebok. Oktober Forlag,1979/87).
Ongan i Lofoten (Visebok. Oktober Forlag, 1981).
Lille Bolla Bølla (Visebok. S-Forlaget, 1986).
Sanga i Søkk og kav (Visebok. Samlaget, 1985).
Truls & Kato (Eventyr. Lille Bolla Bølla AS).
 
Fjernsyn
Jack Berntsen har deltatt i en rekke radio- og tv-programmer. Han har lagd barne-TV for NRK (1985): Da TV’n gikk i stykker. Samt Ongan i Lofoten – Jack synger med barn i Henningsvær (1992).

Teater
Jack lagde flere eventyr. Ett av dem ble i 2003 satt opp som turnestykke på Hålogaland Teater (Jacks eventyrverden) – med Jack Berntsen sjøl på scenen. Stykket fins i flere antologier.

Utmerkelser
Jack Berntsen er hyllet med mange priser, blant annet disse:

1981: Nordland fylkes kulturpris
1982: Blix-prisen
1985: Prøysenprisen
2007: Statens stipend for eldre fortjente kunstnere, for ”mangeårig og verdifull innsats”.

Kilder:
Jack Berntsens arkiv (v/Trolltamp.com)
NRK Nordland Fylkesleksikon
Nord-Norges Trubadur (bok v/Sverre H. Eriksen)
Snl.no
Wikipedia.no